Guide: Slik kildesorterer du på kjøkkenet

Kaster du aluminiumsfolie og bakepapir i riktig spann?

Kjøkkenet er åsted for mye avfall, som betyr mye sortering. Men vet du egentlig hvilket spann aluminiumsfolie skal i, og hva med brødposer, kaffefilter og tørkepapir?

Her følger en guide på ni punkter, som tar for seg hvor du skal kaste noe av det vanligste kjøkkenavfallet.

Men aller først, en påminnelse om hvorfor vi kildesorterer:

– Det er så enkelt som at vi har begrensede ressurser på jorden. Det blir flere mennesker og forbruket øker, som fører til at vi kaster og forbruker mer ressurser. Mye av det vi kaster er ikke fornybart, og om vi ikke gjenvinner ressursene, går de tapt, forklarer Julie Følstad i Klimapilotene.

Det ganske lettvint å sortere, fortsetter hun:

– Det tar kort tid og er et enkelt tiltak alle kan gjøre for å sikre gjenbruk av dyrebare ressurser. Det er en vanesak, akkurat som å re opp sengen eller pusse tennene før du legger deg, etter å ha gjort det en liten stund vil det nærmest gå på automatikk.

Når avfall sorteres på riktig måte, kan altså søppelet komme til nytte igjen, og igjen. De fleste forpakninger og emballasjer har et symbol, ofte på baksiden, som indikerer hvor ting skal kastes, sjekk det om du er usikker.

1. Aluminiumsfolie og -former

• Glass- og metallemballasje. Det leveres til returpunkt eller i egen dunk for glass- og metallemballasje hjemme.

– Fjern matrester fra aluminiumsfolien før du sorterer. Det er greit om folien er litt svidd, men svært skitten metallemballasje kan ødelegge for gjenvinningen. Aluminiumsfolie med rester det er umulig å få bort, går i restavfall, sier Sylvelin Aadland i Sortere.no.

Tips: Bruk aluminiumsfolie og -former flere ganger. Enda lurere, erstatt aluminium med alternativer som tar like godt vare på maten. Varm eller stek mat i ildfaste former heller enn aluminiumsformer, og oppbevar mat og matrester i bokser og tomme syltetøyglass.

2. Mat- og drikkekartonger

• Drikkekartong. Sorteres sammen med papiravfallet.

– Det leveres sammen med papir, og så sorteres det ut derfra. Korken kan være på. Plast-/aluminiumsbelegg og korker blir skilt ut på gjenvinningsanlegget som tar imot kartongene, ifølge Aadland.

Tips: Du kan delta i Returkartong-lotteriet med mat- og drikkekartonger (kartong for melk, jus, tomat, bønner etc.) Skriv navn og telefonnummer på kartongen når du sorterer den. Fire ganger i året blir det trukket ut en gevinst.

3. Bakepapir

• Restavfall.

– Bakepapir og matpapir inneholder nesten ikke papirfiber, og er behandlet for å tåle fuktighet og varme. De egner seg derfor ikke for materialgjenvinning, og skal derfor i restavfall, sier Aadland.

4. Brødposer

• Plast eller papir, avhengig av hva de er laget av.

Tips: En brødpose er sorteringsklar når den er helt tom for rester. Brødposer laget av både papir og plast går i restavfallet.

– Om du ønsker, kan du skille en pose i papir og plast fra hverandre og sortere hver for seg i papir og plast, da blir ressursene gjenvunnet, sier Aadland.

5. Tørkepapir og servietter

• Matavfall eller restavfall.

Tørkepapir som er brukt til å tørke opp matsøl, kaster du i matavfallet.

Tørkepapir som er brukt til å tørke tårer, hender eller vaske med, kaster du i restavfallet.

6. Kaffefilter og teposer

• Matavfall.

– Både kaffefilter og grut, og teposer (såfremt de ikke er laget av plast) går i matavfallet, sier Aadland.

Tips: For enda mindre avfall, bruk gjenbrukbare filter og løsvekt-te, og benytt kaffegruten i kompost – den gir super næring.

7. Hermetikk og metalltuber

• Metallemballasje.

All emballasje i metall, unntatt drikkebokser med pant, skal i metallemballasje som leveres til returpunkter eller i spannet hjemme om du har det. Emballasjen skal være tom og ren når den sorteres.

Tips: Tuber, som majones- og kaviartuber, kan man skrape rene ved å presse med en kniv. Det bidrar også til å redusere matsvinn fordi du får trykt ut og kan spise opp alt i tuben. Sorter tuben i metallavfall, og korken i plastavfall.

8. Glass

• Glassemballasje.

Syltetøyglass og flasker skal sorteres i metall- og glassdunken hjemme eller leveres til ditt lokale returpunkt. Lokket på syltetøyglasset skal tas av og kastes i metall.

Tips: Bruk syltetøyglassene igjen til f.eks. å oppbevare matrester og niste.

9. Bruk opp – og igjen

• Mat som ikke kan spises kastes i matavfall. men tenk alltid nøye gjennom om du kan spise det. Ofte er maten god lenge etter datostemplingen. Putt i frysen så holder det seg lenge!

– Ifølge Renovasjons og gjenvinningsetaten i Oslo kommune kaster 85 kilo mat hver i året, hvorav 38 kilo er spiselig. Femti prosent av matavfallet havner i restavfall, slik mister vi også femti prosent av ressurser. Totalt 20.000 brød om dagen blir kastet bare i Oslo, må det kastes, så kast det i matavfall, så får det nytt liv, som biogass og biogjødsel, sier Følstad i Klimapilotene.

Denne listen dekker bare noen av de vanligste tingene vi kaster på kjøkkenet. Trenger du råd er sortere.no en lur plass å sjekke. Der kan du søke opp det du skal kaste, og finne ut nøyaktig hvor det skal sorteres og leveres i henhold til retningslinjene der du bor. Det kan nemlig variere noe fra kommune til kommune.