Mat i fryseren: Så lang holdbarhet har matvarene

Og slik ser du om maten fortsatt er god å spise. 

I disse tider er det en fin anledning for å ta et dypdykk i fryseren etter gjenglemt mat. Det er imidlertid fort gjort å miste oversikten over hva man egentlig har i fryseboksen og hvor lenge maten har ligget der. Da kan det være greit å finne ut om du fortsatt bør spise den kjøttdeig-pakken eller brødet du frøs ned for noen måneder siden.

– Hvor lenge matvarer holder i fryseren avhenger av flere faktorer, som temperatur, innpakking og tid. Så det er derfor vanskelig å angi eksakt tid for holdbarhet. Du kan se og lukte på maten når du skal vurdere om den fortsatt er holdbar, sier Nina Lødrup, seniorrådgiver i avdeling mat i Mattilsynet.

Se oversikt over veiledende tid for oppbevaring av ulike matvarer nederst i saken!

Mattilsynet anbefaler generelt at innfrysing av matvarer skjer så raskt og ved så lav temperatur som mulig. Dypfryst mat skal oppbevares i minus 18°C eller kaldere. Det er også viktig at temperaturen holdes stabil. Hvis du ser frosset is eller snø rundt emballasjen kan det være et tegn på uheldige temperatursvingninger.

– Matvarene bør pakkes godt inn i lufttette bokser eller poser – dette forhindrer at det kommer bakterier i maten. Tilgang av luft vil medføre at fett harskner, forteller Lødrup.

Matprat skriver på sine nettsider at holdbarheten på råvarer i fryseren blir bedre om de er riktig emballert. For eksempel kjøtt og fisk bør pakkes godt inn før frysing for å unngå at det tørker ut eller endrer smak. Her bør du presse ut så mye luft som mulig ut ved innpakning. Luften er nemlig med på å gjøre innfrysingstiden lenger, samtidig som den trekker fuktighet ut av kjøttet eller fisken og legger seg som et lag med rimfrost rundt den.

Kan endre smak

Hvis du ikke husker eksakt hvor lenge siden du frøs ned matvarene, kan du se etter om det er frostskader på eller frosset is rundt råvarene.

– Isen og snøen rundt produktet har innvirkning på de sensoriske egenskapene til matvarene. Det vil si at de kan endre farge, smak eller struktur. Vi har kanskje alle erfart iskrem som har blitt nålete fordi den har vært litt tint og fryst igjen. Eller at kjøtt kan bli litt tørt og endre farge fordi det har vært for dårlig emballert, eller har tint litt i overflaten. Melk og fløte som fryses blir også lett nålete og har ikke samme kvalitet etter frysing. Også ost kan fryses men blir ikke alltid like lett å skive etter frysing, forklarer seniorrådgiveren.

Dette betyr ikke at matvarene ikke kan brukes. Hun anbefaler å se og lukte på matvaren når den er tint.

– Selv om kvaliteten ikke er optimal, så går det fint å bruke matvarene. Frossen melk kan brukes i brøddeig eller vafler. Du kan skjære av det ytterste laget på kjøttet der hvor det er tørt og bruke resten i en rett. Osten kan brukes i en lasagne eller lignende.

Avhenger av fettinnhold

Når det kommer til kjøtt og fisk, så forklarer seniorrådgiveren i Mattilsynet at det er store variasjoner i anbefalt fryselengde for ulike typer kjøtt- og fiskeprodukter. Blant annet avhenger fryselengden av fettinnhold i produktet.

– Fett er det første som harskner, så magert kjøtt og fisk har generelt lenger holdbarhet enn de produktene med høyere fettinnhold. Det at fettet er harskt har betydning for smaken på produktet. Fete og salte produkter vil kunne få harsk smak ved lagring i fryseren.

Bearbeidede produkter, som blant annet deiger, farser, fiskemat og pålegg, har kortere holdbarhet enn hele kjøttstykker eller hel fisk.

– Bakteriene befinner seg stort sett på utsiden av de store stykkene, og jo mindre biter de kuttes i, desto større blir overflaten.

Tin i kjøleskapet

Har du forsøkt å redde matvarer som straks nærmer seg utløpsdato ved å slenge det i fryseren? Forringelsen vil bremses på disse matvarene, men ikke stoppe helt. For eksempel kjøttdeig må fryses ned i god tid før datoen før siste forbruksdag, ifølge Matportalen. Du bør heller ikke vente for lenge med å spise denne maten etter at den er tint.

– Jo kaldere frys, jo langsommere går forringelsen. Om du fryser slike matvarer for en kort tid er det viktig å huske på at de også har kort holdbarhet straks de er tint. Når maten tiner, øker bakterieaktiviteten, sier Lødrup.

Videre anbefaler hun at frossen mat tines ved kjøleskapstemperatur.

– Tin maten i kjøleskapet og tilbered den raskt og ved god varme etter at den er tint.

Råvarer som er blitt tint bør heller ikke å fryses ned igjen før de er blitt varmebehandlet.

Oversikt over holdbarhet på ulike matvarer i fryseren

Det er forskjell på holdbarhet i fryseren på ferske matvarer som skal fryses ned hjemme og frosne varer fra frysedisken. Frysevarer som fraktes rett fra frysedisken i butikken til fryseren din hjemme kommer gjerne merket med en best før-dato. De har ofte lenger holdbarhet på grunn rask innfrysing fra produsentene.

Oversikten under tar utgangspunkt i at råvaren er god ved innfrysing, samt riktig behandling. Blir råvarene liggende i fryseren lenger enn den anbefalte tiden betyr ikke det at den blir uspiselig, men jo lenger den blir liggende, jo mer forringes kvaliteten.

KJØTT

Kjøttdeig/ karbonadedeig: 4 måneder

Kyllingkjøttdeig: 2 måneder

Medisterdeig: 3 måneder

Svinekjøtt: Magert: 6 måneder Med fett: 3 måneder

Storfekjøtt: 10-12 måneder

Lammekjøtt: 10-12 måneder

Reinsdyr- og viltkjøtt: Over 12 måneder

Kylling: 4 måneder

Kalkun: 1-2 år

Pølser: 3 måneder

Spekemat: 6 måneder

Kjøttpålegg: 1-2 måneder

Innmat: 3 måneder

Middagsrester/gryter/supper: 3-6 måneder

Kraft og buljong: 3-6 måneder

FISK OG SKALLDYR

Mager fisk (torsk, sei, lyr, kolje, breiflabb, rødspette, hvitting, hyse og brosme): Cirka 6 måneder

Halvfet fisk (uer, steinbit, røye, kveite og sjøørret): 3-4 måneder

Fet fisk (makrell, laks, sild, ål): Cirka 3 måneder

Skalldyr: 3-6 måneder

MELKEPRODUKTER

Melk, fløte og rømme: 4 måneder

Smør og margarin: 6-9 måneder

Iskrem: 2-3 måneder

Fet ost og revet ost: 3-4 måneder

Yoghurt: Egner seg ikke til frysing (kun hvis den skal serveres frosset)

Mager ost: Egner seg ikke til frysing

EGG

Rå egg (sammenvispet), eggeplommer og kokte og stekte eggeretter: 6 måneder

Rå eggehviter: 8 måneder

BRØD OG BAKERVARER

Brød og rundstykker: 6-7 måneder

Kaker og søt bakst: 3-6 måneder

Tørre kaker og kjeks: 6-8 måneder

Kaker med krem/glasur: 1 måneder

Deig: 1 måneder

GRØNNSAKER, FRUKT, BÆR

Frukt og grønnsaker (bør varmebehandles): 8-12 måneder

Bær: 12 måneder

Urter og bladgrønnsaker (bør varmebehandles): 12 måneder

Sopp (bør varmebehandles): 12 måneder

Kilde: Matprat

Lese mer? Her finner du alle våre artikler!