Ekspertenes tips til den perfekte havregrøten

For all del, ikke la den koke, mener grøt-eksperter.

Havregrøt – en elsket og hatet rett. Norsk tradisjonskost på sitt beste. Men de fleste av oss har kanskje en gang for mye inntatt en seig og smakløs havregrøt. Selv de mest fristende toppings av bær og nøtter kan ikke forvandle en grøt som ligner mer på lim, enn en fristende frokost. Så hvor trår vi lett feil? Havregrøt-purister vil snakke høyt om at du kun skal bruke vann til koking, ikke røre og salte litt etterpå. Andre vi mene at du må bruke melk og noen krydder, for å få smak. Så, hvordan skal den perfekte havregrøten egentlig tilberedes?

– Ikke koke

Hanne Buxrud er matskribent og fotograf, og en av dem som står bak boken «Grøt på ville veier» med 76 ulike grøtoppskrifter.

– Jeg har vel egentlig aldri hatt det problemet at den blir så seig som lim. Men det viktigste jeg har lært er at grøten ikke skal koke, den skal så vidt bare putre, som det så fint heter. Og så salter jeg til slutt, sier Buxrud.

Hun sier det også er viktig å huske på at all grøt tykner jo lenger den står, fordi den suger opp væsken.

– Jeg bruker kun vann til oppkok, det er jeg knallhard på. Jeg tar heller på kald melk i skålen før jeg spiser, akkurat slik jeg fikk grøten servert av min farmor som barn. Jeg husker fortsatt den følelsen av å spise de avkjølte kantene, og så jobbe meg innover mot midten.

– Bløtlegg

– Et annet tips, og som er noe jeg har vokst opp med selv, er at grynene skal legges i vann dagen før, eller minst fire timer før du skal lage grøt. Grøten skal på denne måten bli enda sunnere. Det blir lettere for kroppen å ta opp vitaminene, sier hun og referer til hun som var et av landets ledende fagfolk på norske mattradisjoner og matkultur, Astri Riddervold.

I en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening skriver Riddervold blant annet at en gammel regel sier at all melmat må stå en tid tilsatt væske og svelle for å bli lettere fordøyelig.

– Og ikke minst, så blir også grøten mye smoothere når du bløtlegger først, legger Buxrud til.

Hun mener også at det kan være lurt å forsøke å bruke såkalt steel cut oats, hakket eller kuttet havre på godt norsk, som nå er tilgjengelig i de aller fleste matbutikker og som kommer fra norske produsenter.

– Da får du litt mer tyggemotstand på grøten. Jeg pleier noen ganger å blande store gryn, med kuttet havre, det gir en god miks. Jeg bruker aldri lettkokte havregryn.

Smak og behag

– Det er først og fremst smak og behag. Liker du en finere konsistens på grøten eller har knapt med tid, da er lettkokt absolutt best. Vil du ha noe å tygge i - velg store havregryn, mener grøtentusiast Tamara Kuklina.

Den tidligere oljeingeniøren sa opp jobben i oljeindustrien for å leve av grøten. Hennes beste tips er som Buxrud sier; la grynene stå i væske over natten.

– Først og fremst fordi det da går det så mye fortere å koke grøten, mener hun.

Også Kuklina er begeistret for steel cut havre.

– Denne er ennå ikke så kjent i Norge. Kornet er bare knust og ikke valset, så det tar litt lengre tid å koke grøten, men det smaker veldig godt og gir mer tekstur i grøten.

– Ikke for mye væske

Tidligere levde hun av å selge grøt til folk i Stavanger via en grøt-foodtruck. Hun mener det ikke finnes noen fasit på om man skal koke opp grøten med melk eller vann.

– Det kommer igjen an på smak og behag. Koker du grøt på vann, er det først og fremst selve havren som gir smaken. Da er det ekstra viktig å ha god kvalitet på den. Lager du på melk så gir det litt mer energi, samtidig som smaken blir mildere.

Selv bruker hun helst en blanding av vann og helmelk.

– Jeg begynner med å koke opp vann. Når vannet koker, tilsetter jeg havregryn. Deretter skrur jeg ned varmen og så heller jeg melken i litt etter litt, under omrøring, til grøten er blitt litt tynnere enn slik jeg vil ha den. Deretter skrur jeg varmen helt av og lar grøten stå mens jeg dekker på bordet, da får den perfekt konsistens.

Hun mener den største synden er å ha i for mye væske.

– Da blir det suppe og ikke grøt. Tilsett væsken litt etter litt til du får den konsistensen du liker!

Topping-tips

Buxrud forteller at hun gjerne topper grøten med sukker eller annen søtning. En moden, revet pære er perfekt hvis man er «redd» for sukker, mener hun.

– Det finnes jo ingen grenser for hva du kan toppe den med. Det er jo så mye godt. Jeg foretrekker min med et dryss hjemmelaget granola, en klatt Røros-yoghurt, litt hjemmelaget syltetøy eller kanskje noen frosne bringebær. Da er den bra pimpet, sier hun.

En annen favoritt er bløtlegge dadler, ha dem i en blender med bitte litt kokosmelk og kjøre det i til en puré.

– Topp grøten med daddelpureen, gjerne sammen med epleterninger, yoghurt, og ristede frø og nøtter. Da får du en ekstra crunchy topping, sier hun.