Slik kommer du i gang med kjøkkenhage
Har du lenge tenkt på å dyrke egne grønnsaker hjemme? Da er dette kanskje året for å gå for kortreist på tallerkenen - enten du har tilgang til hage, balkong eller vinduskarm.
Til vanlig jobber Madeleine Strand (34) i et reklamebyrå, men på vårparten tilbringer hun mye av fritiden i hagen. For henne var det nettopp kjøkkenhage som ble inngangsporten til at hagearbeidet ble en hobby og form for terapi.
– I starten var hagearbeid en byrde, men etterhvert fant jeg virkelig glede i det! Selv å klippe hekken har blitt egentid for meg. Men det å dyrke frem egne grønnsaker er jo nesten magisk. Det er den perfekte avkobling fra våre travle liv, og ikke minst fra bekymringer og uro i disse coronatider, forteller Strand.
På bloggen hageterapi.com dokumenterer hun jevnlig de grønne prosjektene hun holder på med og deler tips og triks for å lykkes med planter og vekster.
Hageentusiasten anbefaler alle som ikke er vant til kjøkkenhage å starte i det små.
– Det er et tips jeg ikke har fulgt selv. Jeg er en «all in»-type som kaster meg med hud og hår inn i alle prosjekter jeg starter med, men det kan fort bli mye å holde i. Dersom du går ut for stort, er det lett å miste motet. Begynn med en liten hageflekk eller én pallekarm. Velg to til tre grønnsaker du vil dyrke. Da er det lettere å lykkes og prosjektet vokser ikke over hodet på deg.
Du trenger imidlertid ikke en hage for å lage egen kjøkkenhage. Mye kan både sås og høstes innendørs. I tillegg til urter er salater, reddik, spinat og sukkererter blant plantene du kan ha i vinduskarmen.
– Det beste med å dyrke egne urter er at plantene dine holder hele sesongen, i motsetning til butikkjøpte urter som tar kvelden etter noen dager.
Mange urter har det også best innendørs, som for eksempel basilikum, som vil ha det varmere og lunere enn en norsk sommer normalt kan by på, forklarer Strand og fortsetter:
– En vinduskarm kan på mange måter tenkes på som et drivhus, og der kan du jo dyrke det meste. Plass er din eneste begrensning.
På Bygdø Kongsgård har de måttet midlertidig stenge besøkstun, kafeen, kurs og andre aktiviteter på grunn av corona-tiltakene, men gartneriet er i full blomstring. Driftsansvarlig for Gartneriet, Marianne Leisner, forteller at det positive er at de nå har tid til å lage ordentlig vårstemning på kongsgården, hvor de håper å kunne invitere folk inn til om ikke alt for lenge.
– Det er tiden for å finne frem frøene. Det er dessuten en tidlig vår i år, så sesongen starter også tidligere.
For enten du har tilgang til hage, balkong, parsell eller bare vinduskarmen, så starter det uansett med noen frø. I tillegg trenger du jord og vann samt noe å plante i. Når det kommer til det siste er det mange muligheter til å bruke det du allerede har hjemme.
– Jo mer man klarer å tenke gjenbruk, jo morsommere er det. Man kan bruke melkekartonger, druebokser, avispapir eller annen emballasje. På flere måter er det å dyrke maten noe av det mest bærekraftige i vår tid, forteller Leisner.
Artikkelen fortsetter under bildet.
I fjor fant Gartneriet gamle barnevogner på Finn som de brukte både som vekstbenk og drivhus. Barnevogn-trikset er supert om du skal så salater som krever litt kulde. Da kan de stå ute på dagtid og trilles inn om natten.
– Vi sådde plantene i kasser som vi plasserte oppå barnevognene, fikk dem til å spire, og som vi deretter trillet ut på dagen og inn på kvelden. Her var det også enkelt å legge et plasttrekk over for å få drivhuseffekten.
Leisner foreslår at en kan starte med tre ting i plantekassen: For eksempel en stripe salat, en stripe persille og hvitløk (som du setter i jorden med ett og ett fedd med 4-5 cm mellomrom).
– Da har man både til salat og pesto etter hvert. Ingen av disse trenger særlig varme for å spire. Kjør dem ut på dagtid og inn igjen på kvelden, men la dem få spire før du tar dem med ut. Og i begynnelsen må man dekke til med plast, tipser gartnerieksperten.
Få oppskriften: Hjemmelaget pesto
Når vi nå er inne i aprilmåned er det fortsatt en del grønnsaker og urter du fortsatt rekker å så, men om du har lyst til å dyrke egne tomater og slangeagurk bør du ikke vente altfor lenge.
– Er du rask med å hive frøene i jorden kan du rekke å lykkes med tomater, men du er i seneste laget nå. Paprika og chili er også for sent. Utover det kan du rekke å høste det meste av grønnsaker. Noen ting går veldig raskt, som for eksempel reddik og spinat. Det er høsteklart på fem til seks uker, sier hageentusiast Strand.
Hun mener det er ingenting som heter grønne fingre og at alle kan lykkes med de fleste grønnsaker, men de trenger hyppig oppfølging og kjærlighet.
– Det krever litt «stayerevne» og tålmodighet. Mange er ivrige i starten, og plutselig mister de fokus et par dager og har glemt å vanne spirene som dermed dør ut. Du må kikke innom dem hver eneste dag! Det er det som er vanskeligst for mange.
Et tips er derfor å sette dem et sted du ser dem hele tiden, slik at det er lettere å huske.
– Det er også lettere å lykkes utendørs fordi naturen tar hånd om en del ting helt selv. Det er en del næring og fuktighet i jorden helt uten at du husker å vanne, selv om du selvfølgelig må bidra litt her også. Noen vekster krever mindre stell enn andre - for eksempel dill, gressløk, salater og gulrøtter. Her trenger du ikke gjøre stort annet enn å vanne litt i blant.
Om du vil engasjere barna i planteprosjekter er det en fordel å gå for noe barna liker og som vokser raskt. Karse er populært å så med de minste, men også sukkererter, tomater og gulrøtter kan være gøy for barna.
– Jeg har to gutter på fire og seks år, og de er jommen ikke lette å engasjere. I hvert fall ikke før det er tid for å høste. Dyrk noe barna liker, som sukkererter og søte, små tomater. Gulrøtter er den største hiten her hjemme, de er stadig på gulrotslang mot slutten av sommeren. Sukkererter kan være morsomt å følge der de klatrer oppover, og de vil gi nye sukkererter hele sommeren, sier Strand.
- Gå for frø som er tilpasset norsk klima og gjerne økologiske.
- Se hva slags såjord og plantejord du kjøper. Det er veldig store kvalitetsforskjeller på jord. Velg gjerne jord basert på kompost- og naturgjødsel og unngå torv.
- Hvis du skal så inne bør du ha en temperatur på 20-22 grader. Du kan gjerne starte på et varmt baderomsgulv. Når frøene er i jorden trenger de ikke lys, men varme.
- Når plantene spirer er det fint å få dem fort ut i litt kjøligere temperatur - rundt 16-18 grader - og mye lys, altså i et vindu. De trenger imidlertid ikke stå i direkte sollys og kan stå i et øst- eller vestvendt vindu. Får spirene for mye sol kan plantene nemlig bli veldig lange.
- Vanning er en kunst. Når du vanner skal du vanne til det blir helt vått og deretter la det tørke helt. Det er lett å gå og småvanne, men unngå det. Bruk gjerne lunkent vann og en vannkanne med dusjhode. En stor, hard stråle ødelegger plantene fordi alt flyter sammen og spiren kan bli slått i stykker. Og pass på å ikke bare vanne overflaten, men helt gjennom.
- I begynnelsen er det ikke nødvendig med gjødsel for de fleste frøene har det i seg.
- Gjødsling videre i vekstsesongen er avhengig av hva du dyrker. Salat for eksempel trenger du ikke gjødsle i det hele tatt. Tomat er grådig og vil gjerne ha litt ekstra gjødsel hver uke fra juni av.