Ekspertens tips for å lykkes med eltefri bakst
Har du lite gjær? Du kan fortsatt bake saftige brød og god gjærbakst med denne metoden.
Hjemmetid har ført til bakeboom, og butikkene har tidligere blitt tømt for både mel og gjær. Mens butikkhyllene stadig fylles opp med nye varer, er det fortsatt vanskelig å få tak i gjær flere steder. Mange har prøvd seg på en surdeigsstarter – en hjemmelaget gjær – for å kunne bake deilig brød. Men om du fortsatt har litt gjær liggende, er det en annen mulighet for å lykkes med både hjemmebakte brød og bakst uten å brenne av alt kruttet med en gang.
– I disse tider der det er vanskelig å oppdrive gjær i butikkene er det ypperlig å kunne bake sparsomt med gjær. 1/4 til 1/2 teskje er alt som trengs for å lage et luftig og saftig brød med den eltefrie metoden, forteller Ina-Janine Johnsen, som står bak bloggen Matpaabordet.no.
Oppskriften på eltefrie kanelknuter finner du lenger ned i saken!
Matbloggeren har lenge vært en tilhenger av eltefri bakst, og omtales som «dronningen av eltefri baking» i Norge. Allerede i 2013 ga hun ut sin første kokebok med eltefrie brød. En YouTube-video hun publiserte i 2011 som viser grunnteknikken er blitt sett over 130.000 ganger.
Når det gjelder eltefritt er det viktig å huske på at nettopp fordi man ikke elter, så trenger deigen tid til å bygge opp et glutennettverk. Det er derfor en fordel å planlegge litt i forkant om du vil ha nybakt brød en morgen.
– Når du dog har bakt eltefritt noen ganger, finner du fort en rytme. Rør deig sammen om kvelden og steke om morgenen eller rør deig sammen om morgenen og steke om kvelden. En eltefri deig kan stå 10–20 timer på kjøkkenbenken din før den bør stekes. Men om ikke du skulle rekke det, kan du sette deigen i kjøleskapet for videre oppbevaring i flere døgn, tipser eksperten.
Hennes beste tips til deg som skal bake eltefritt for første gang er å starte med et enkelt hvetebrød, og bruk gjerne en støpejernsgryte for å steke brødet i for best resultat. Eltefritt brød trenger imidlertid ikke alltid være synonymt med grytebrød – det er nemlig mange måter å bake eltefritt på.
– Å steke i gryte er bare en av mange måter å steke på. Du kan også steke i brødform, direkte på stekebrettet, som rundstykker, som pizzabunn, som focaccia, som snurrer fylt med all verdens godt, og så videre, sier Johnsen.
Den siste tiden har matbloggeren tatt den eltefrie metoden et steg videre og eksperimentert med søt gjærbakst. Resultatet er Johnsens siste bok «Eltefri bakst» som inneholder grundige teknikker og nyttige tips sammen med oppskrifter på alt fra hamburgerbrød til skoleboller, i tillegg til brød.
– Det er mulig å bruke den eltefrie metoden for søt gjærbakst også, og med nesten bedre resultater enn ved vanlig eltet deig, sier kokebokforfatteren og fortsetter:
– Teknikken for søt gjærbakst er noe annerledes enn med brød, men fortsatt uten elting. Jeg bruker mer gjær og lunken væske. Deigen røres sammen (ikke eltes), heves til dobbel størrelse i romtemperatur og settes så i kjøleskapet for å utvikle seg videre. Der kan den stå opptil fire døgn før den bør stekes.
Fordelen med dette er at du kan bare forsyne deg av deig når du føler for å bake. Litt planlegging gjør at du kan være spontan med baking de neste dagene etter du har satt deigen.
– For eksempel hvis du har lyst å bake boller, så tar du ut så mye deig som du trenger fra kjøleskapet – enten det er to eller tolv boller. Trill ut til boller, la dem etterheve og stek. Så enkelt er det altså!
Eltefri baking fungerer når to prinsipper ivaretas: Lang hevetid og forholdsvis høy væskemengde. Dette gjør at deigen blir noe klissete når den skal formes til brød eller rundstykker, forklarer Mat på bordet-bloggeren.
– Dette løses som med alle klissete deiger ved å bruke litt mer mel under forming. Søte gjærdeiger formes mens deigen er kald. Da er den også fast og mindre klissete enn romtempererte deiger og er en fryd å jobbe med, tipser Johnsen.
Matbloggeren tror den vanligste feilen folk gjør når de skal prøve seg på eltefritt er å ikke lese gjennom hele oppskriften, og blir dermed overrasket over at man må ta tiden til hjelp når man ikke skal elte.
Likevel mener hun at eltefri baking ikke krever mer planlegging enn vanlig gjærbakst, men tiden du bruker er heller splittet opp i «puljer». Det vil si at du må først bruke omtrent fem minutter på å røre sammen en deig. Deretter skal den stå på kjøkkenbenken din og heve og utvikle seg i 8–20 timer før den kan stekes. Og om det ikke passer seg å steke baksten etter disse timene, så er det som med annen eltefri bakst bare å sette deigen i kjøleskapet for videre oppbevaring.
