Ofte stilte spørsmål om høstmat

Fårikål er tradisjonell norsk matrett som vanligvis består av sauekjøtt på bein, kål, hel svart pepper, og noen ganger litt hvetemel. Alt tilberedes sakte i gryte med vann.

Fårikålsesongen i Norge begynner vanligvis i august eller september og varer gjennom høsten. Den er særlig populær rundt Fårikålens festdag på siste torsdag i september.

Fårikål serveres tradisjonelt med poteter. Noen liker også å ha flatbrød eller lefse på siden.

Tradisjonelt bruker man gjerne bog, bryst, hals eller skank fra sau - deler som trenger lang koketid for å bli møre og smakfulle.

Det vanlige er å la fårikål koke på svak varme i ca 2-3 timer, eller til kjøttet lett løsner fra beinet.

Velger du øl, passer gjerne et norsk tradisjonsøl, mens på vinsiden er tyske rieslinger et godt valg.

Fårikål kan lagres i kjøleskapet i noen dager, eller fryses for lengre oppbevaring.

Et lammelår stekes vanligvis ved høy varme i ovnen til det er gyllent og sprøtt på utsiden, og deretter reduseres varmen så det kan steke langsomt til det er mørt på innsiden.

Lammelår kan krydres med en rekke urter og krydder, inkludert rosmarin, hvitløk, timian, oregano, sitron, salt og pepper.

Steketid avhenger av størrelsen på låret og hvordan du liker kjøttet stekt. En generell regel er å steke det i en forvarmet ovn på 200 grader i ca. 20 minutter, deretter redusere varmen til 180 grader og steke i ytterligere 20 minutter per 500g for medium stekt.

Du kan bruke et steketermometer til å sjekke. For medium stekt, bør temperaturen være rundt 70 grader i den tjukkeste delen av låret.

En klassisk saus til lammelår kan lages ved å brune stekepannen med litt mel, tilsette lammekraft eller vin, og deretter koke den inn til den har ønsket konsistens. Du kan også tilsette urter som rosmarin eller timian for ekstra smak.

Lammelår serveres ofte med poteter, grønnsaker som gulrøtter eller asparges, og en saus laget fra stekesjyen.

Rester av lammelår kan oppbevares i kjøleskapet i 3-4 dager. For å varme det opp, sett det i en forvarmet ovn ved 170 grader til det er gjennomvarmt.

Rotgrønnsaker er planter hvor den spiselige delen vokser under jorden. Eksempler inkluderer gulrøtter, poteter, pastinakk, rødbeter, sellerirot og søtpoteter.

Rotgrønnsaker lagres best på et kjølig, mørkt og tørt sted. De vil holde seg godt i flere måneder om de lagres korrekt. Unntaket er poteter, som kan grønnfarges og utvikle giftstoffer hvis de utsettes for lys.

Rotgrønnsaker kan tilberedes på mange forskjellige måter, inkludert baking, steking, koking, damping, grilling eller mikrobølgeovn. De kan også nytes rå i noen tilfeller, som for eksempel gulrøtter og rødbeter.

Ja, rotgrønnsaker er svært sunne. De er rike på fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter, og har en lav kaloritetthet.

Poteter kan kokes ved å skrelle dem (hvis ønsket) og koke dem i en kjele med vann til de er møre nok til å lett bli stukket med en gaffel.

Melne poteter har et høyere stivelsesinnhold og blir myke og fluffy når de er kokt, noe som gjør dem gode i for eksempel potetmos eller ovnsbakte poteter. Faste poteter holder formen bedre når de er kokt, og er gode for blant annet salater eller stuing.

Ja, potetskall er spiselige og inneholder mye fiber. Det er viktig å vaske potetene godt for å fjerne jord og andre urenheter før du lager mat med dem.

Kokte poteter kan oppbevares i en lufttett beholder i kjøleskapet i 3-5 dager.

Jegergryte er en tradisjonell rett ofte laget med tykke stykker av forskjellige typer kjøtt som kylling, svin eller vilt, i tillegg til grønnsaker, krydder og en kraftig saus.

Viltgryte er en type gryterett som vanligvis er laget av viltkjøtt, som hjort, elg, rein eller villsvin. Den inneholder ofte også grønnsaker, urter og kan være forsterket med vin eller viltbuljong.

Vanlig tilbehør inkluderer potetmos, potetbåter, ris eller brød for å suge opp den deilige sausen.

Gryteretter kan oppvarmes enten på komfyren over middels varme, rør regelmessig for å forhindre at det brenner seg, eller i mikrobølgeovnen på middels innstilling.

Som de fleste matrester, kan gryter oppbevares i kjøleskapet i en lufttett beholder i 3-5 dager.

Noen populære høstsupper kan inkludere gresskarsuppe, rotgrønnsakssuppe, tomatsuppe, soppsuppe og forskjellige typer kjøtt- og grønnsaksuppe.

Supper er en god høstrett fordi de varmer deg på kalde dager, de kan lett lages med sesongens grønnsaker og de er flotte for å lage store porsjoner som kan fryses ned.

For å legge til mer smak i suppen din, prøv å sautér grønnsakene dine først i litt olje, bruk hjemmelaget kylling eller grønnsaksbuljong istedenfor vann, bruk ferske urter og krydder, og tilsett litt syre som sitronsaft eller eddik rett før servering. Man kan også legge til fløte eller et melkefritt alternativ til fløte om man ønsker en mer kremete og fyldig smak på suppen.

Ja, suppe kan være veldig sunt. De er ofte rike på grønnsaker og inneholder mye væske, noe som kan hjelpe deg å holde deg hydrert. Du kan også kontrollere mengden salt og fett som legges til og velge proteinrike ingredisenser som holder deg mett lenge.

Suppe kan lagres i kjøleskapet i 3-5 dager, eller i fryseren for opptil tre måneder. Suppe bør avkjøles før lagring, og delt inn i mindre porsjoner for raskere og mer jevn avkjøling og oppvarming.

Det er mange måter å tykne suppe på. Du kan tilsette stivelsesholdige ingredienser som poteter eller pasta, bruke en roux (en blanding av smør og mel), tilsette krem eller kokosmelk, eller rense en del av suppen og tilsette den tilbake i gryta.