Stor test av frysetørket turmat

Vi har smakt oss gjennom 22 forskjellige turmat-poser for at du skal slippe. Sjekk hvilke som falt best i smak.

Frysetørket turmat. Noen sverger til det som foretrukket mat på tur, andre tar det kun med som nødløsning. Uavhengig hvilket formål du pakker dem med, er det en fordel at de både gir næring og helst smaker godt.

Klart, alt smaker jo som doble Michelin-stjerner på tur, og lager du de tørkede matposene på eget kjøkken får du potensielt bedre kontroll på næringsinnholdet enn hvis du velger kjøpevarianten.

Men ikke alle skal på ukelange ekspedisjonsturer, eller har anledning til å tørke turmaten selv. Og i slike anledninger er de ulike ferdigpreparerte turmatposene helt perfekt som turvenn.

Men så står du der, foran havet av mulige matretter og lurer fælt på hva som egentlig er best å velge. Kanskje velger du noe nytt og spennende, eller kanskje har du også falt i fellen å gå for det du kjenner igjen, slik som «Pasta Bolognese»?

Vel, det var ikke én eneste variant av den klassiske pastaretten som fikk høyere karakter enn 2.

Og av de 22 ulike turmatposene vi smakte på, var det heller ikke en eneste kjøttrett som kapret topp tre-plasseringene.

Nå er dette i all hovedsak en test hvor smak troner helt øverst, men i de tilfellene hvor vi har sett at sukkernivået er høyere enn vi foretrekker har vi også kommentert dette.

I vår «bestilling» til de ulike importørene av frysetørket turmat ba vi spesifikt om middagsmåltider. Dette betyr at posene vi har fått inn inneholder mellom 500 – 600 kcal/ porsjon.

Turmatposene ble testet samlet av et tredelt testpanel. Foruten Tek.no sin egen testjournalist for friluftsutstyr (artikkelforfatter), som ikke sjelden har med seg slike matposer som nødproviant, fikk vi med oss to ekstra matentusiaster for å vurdere smak og innhold.

Alle posene ble gitt individuelle karakterer fra hver del av panelet, og karakterene slik de står er derfor gjennomsnittet av tildelte karakterer.

Pris: 89 kroner, fra Hekta På Tur.

Dette er turmaten for dem som elsker pasta og ikke er allergisk mot krydret mat. For denne henger lenge igjen på tungen.

Som enhver tomatsaus som kaller seg «arrabiata» (den betyr «sinna» på sitt opphavsspråk, italiensk) sparker denne fra seg. Her er den litt mer søtlige tomatsausen ofret til fordel for en tydelig chili- og basilikumsmak, og ikke minst, pasta med integritet. Med det menes at pastaen i flere av testens øvrige pastaretter ender opp med å bli en slags lite uttalt smørje, hvor det fremstår umulig å skille hvor pastaen slutter og resten av retten begynner. Summit to Eat sin Arrabiata derimot gir deg ordentlige pastaskruer.

Dette er også en av to (begge fra Summit to Eat) matposer som har fått det veganske merket «Vegan approved». De er ikke de eneste veganske alternativene, men det er kun disse som har fått «V»-merket.

Om du har en sart gane, kan den kanskje også sørge for at du får i deg det vannet du glemte på vei til campen. For det trengs litt vann å drikke til denne sinnataggen av en rett!

Pris: 75 kroner, fra Magasinet.no.

Det er helt klart at hele testpanelet foretrakk krydret mat over mer søtlige retter. Dette er nok et prakteksempel.

Denne har noen konkurrenter i andre, kjøttbaserte karriretter i testen, og flere av dem kommer godt ut. Men det er altså veganvarianten som fikk høyest karakter sammenlagt.

Thai Red Curry er noe mer syrlig på smak enn kyllingvarianten, men smaker som en karrigryte bør smake – utpreget karri. Den er også selve beviset på at konsistens faktisk er helt essensielt, selv også for slike poser hvor man ikke bør forvente restaurantkvalitet. For der kyllingvarianten har noen små biter med nettopp kylling, gir denne ris og kikertversjonen (31 % ris, 11 % kikerter) ordentlig god tyggemotstand. Kikertene fremstår saftig og gode, og er rett og slett å foretrekke over noen usle mikrobiter med kylling – veganer eller ikke.

Denne turmatposen er også tydelig merket som vegansk, hvilket gjør det innmari enkelt å velge plantebasert uten å måtte gjøre 20 minutters research for å vurdere hvorvidt vi tør kalle den det, som var tilfellet med andre i testen. Og når plantebasert helt klart er de aller beste alternativene i denne testen så er det bare å gi kikertene den hyllesten de fortjener.

Pris: 97 kroner, fra Climbing247.

«Kunne de ikke bare droppet å ta med den laksen?!», utbrøt en i testpanelet da vi så på innholdsfortegnelsen. For det å påstå at du har disket opp med laks når retten kun inneholder 3 prosent fisk, er like misvisende som å hevde at det var godt vær i Bergen fordi man så solen i fem minutter mellom stormbygene.

Likevel endte vi på 5/6 fordi den til tross for åpenbare (fiske-)mangler, er en kjempegod pasta- og pestorett.

Pastaen er saftig, den smaker friskt og lukter lett av ost. Konsistensen er utmerket, og av alle posene som ble testet, var denne en av de få vi spiste opp.

Hvis du er på fisketur er denne også helt utmerket som ekstra tilbehør, for pesto og fisk er tross alt en klassiker.

Pris: 99 kroner fra Hekta på Tur.

Det er langt fra alle retter som smaker og lukter slik vi forventer. Men Gildes Tikka Masala gjør så definitivt det. Her er det godt med lukt og krydder, og den distinkte smaken av Tikka Masala som henger igjen i munnhulen. Likevel mangler den litt for å nå helt opp. Nemlig den «chunky» tyggemotstanden man forventer av denne retten.

Vi er selvsagt klar over at vi ikke sitter på en indisk restaurant her, men helst rundt et bål etter ørten timer på tur. Det må likevel være mulig å diske opp med litt mer tyggemotstand enn vi får her. Og det er ikke nødvendig å hoste opp mer kylling av den grunn, faktisk er det vi savner mest, masse kikerter.

For smaken er faktisk skikkelig god, vi skulle bare ønske oss litt mindre lapskaus og litt mer gryterett.

Pris: 79 kroner, fra Magasinet.no

Reals kylling karri er på mange måter i direkte konkurranse med merkets veganske alternativ «Thai rød karri». Og der vinner sistnevnte. Det gjør ikke kyllingvarianten dårlig av den grunn, bare litt mindre spennende.

Kylling karri smaker nemlig helt anstendig og med tydelig karrismak som henger igjen i munnhulen lenge. I motsetning til kritikken flere andre får for å ha for smått oppkuttede biter av hovedingredienser, opplevde vi at denne faktisk ga hos anstendige biter med kylling. Det betyr god rett og ordentlig tyggemotstand.

River du til med noe syrlig på siden så er kan hende denne blant de absolutt bedre rettene, for den kan bli litt enkel i lengden.

Pris: 95 kroner fra Widforss.no

Før du engang har kommet så langt å smake på denne retten, treffer den distinkte lukten av kayannepepper deg. Det lovet jo bra, og vi ble heller ikke skuffet.

Vi var noe uheldig med vannmengden på denne retten, og kan derfor ikke garantere for konsistensen, men det var nok bønner og smak til å sørge for at selv om vi i praksis oversvømte den noe, så ville vi likevel ha spist opp posen på tur. Krydderet sitter godt igjen lenge, og smaker tungt og godt av persille, timian og karve.

Chili con carne er en i hovedsak ganske enkel rett, men det er beviselig fort gjort at det enkle ikke er det beste i turmatpose-sjangeren. Trek’N Eat sin Chili con carne smaker derimot slik vi forventer at denne klassikeren skal smake.

Pris: 99 kroner hos Norsegear.

Vårt største problem med denne turmatposen er sukkerinnholdet. Av de 31 prosent karbohydratene pakken skilter med, opplyser de samtidig om 13,7 prosent sukker. Det er mye. Men smaken er det lite å si på.

Av de ulike lapskausaktige rettene – eller bare kjøtt og potet – vi har smakt på er dette den desidert beste. Det er helt klart mulig at det har mer med sukkeret å gjøre enn fett, men det smaker som de faktisk har brukt ekte smør for å brune kjøttet. Så er det kan hende spesielt én i testpanelet som er en ihuga fan av ordentlig god smørsmak, du vet typen som får deg til å minne om hjemmelaget mat hos bestemor på hytta.

Vi er kanskje ikke på hytta, og kjøttet er kanskje ikke dynket i smør, men potetmosen fyldig, biffbitene er gode, og selv om det ser ut som en real smørje så går det fort gjort ned på høykant.

Pris: 129 kroner hos Sportsnett.

Hvor spennende kan det bli med kjøtt og potetmos? Det kan trolig bli mer spennende enn dette i alle fall. Ikke det, smaken er helt grei, og vi hadde ikke blitt grinete om denne ble med på tur, men det er heller ikke kjempespennende.

Størrelsen på kjøttbitene er det for øvrig lite å si på, og Summit to Eat får absolutt kudos for at bitene gir litt tyggemotstand. I tillegg er den mer krydret enn øvrige biff/kjøtt og potet/ lapskausvarianter - og det er tross alt ikke til å stikke under en stol at det teller positivt i dette selskapet.

Pris: 89 kroner, fra Hekta på tur.

Summit to Eat sin bønnegryte med fem typer bønner krevde mye diskusjon i testpanelet. For det var ikke smaken som var problemet, men tykkelsen på selve retten. Det ble for noen en så tykk smørje at det fremsto tørt og usvelgelig, mens andre sverget til at den var blant det beste de hadde smakt.

Det var med andre ord ganske delte meninger. Den smaker godt av bønner, om enn ikke spesielt krydret. Konsistensen er som en tykk lapskaus og ble humoristisk sammenlignet med litt tykk babymat. Som lapskaus/gryterettvariant er den klart et alternativ, også fordi ingen i panelet har noe imot store mengder bønner når høyt næringsinnhold er det du er ute etter. Men turmat må også være enkelt å spise, og for deler av testpanelet fremsto denne retten å sitte fast i ganen.

Pris: 79 kroner hos XXL.

Dette er den turmatposen fra Adventure food vi likte best, men det holder ikke til mer enn 3/6.

Den kommer med en god og kremete saus, men har litt tørre bønner. Sausen fremstår derimot veldig god de første par skjeene, før man innser at den er såpass søt at det nok i lengden kan bli litt for kvalmende for de av oss som foretrekker mer krydder og mindre sukker.

Når vi sjekker sukkerinnholdet innser vi også at den sjokkisen vi planla spise til dessert, den kan vi droppe. For Adventure food sine turmatposer er i alle fall ikke i manko på «feil» karbohydrater.

Vi får ikke helt chili con carne-smak med den søte, kremete sausen. Men for dem som foretrekker søtere mat (og ikke viker unna sukkerskålen), er nok denne myntet bedre på deres tunger enn vår.

Pris: 89 kroner hos Magasinet.no

Real sin laksemiddag har den største mengden laks av samtlige laksemiddager i testen. 16 prosent (hvorav 92 prosent faktisk er laks) inneholder den, og det merkes godt på smak.

Panelet var til dels uenig i hvorvidt det ble for mye fløtesaus til laksen, men vi var alle enige i at dette var den eneste retten som virkelig smakte som en laksemiddag. Foruten den tydelige fiskesmaken er det også rikelig med grønnsaker i denne retten.

Så kan man si at man kunne droppet litt av fløtesausen fordi både fisk og grønnsaker drukner i den, og retten kan ha godt av litt salt. Men utover det er dette en anstendig fiskerett.

Pris: 99 kroner hos Stormberg.

Alle liker en god lapskaus, men denne smaker ren buljong. Det vil nok fungere utmerket på barn, og vi har jo tross alt allerede tatt den med på tur med stor hell, men det gjør jo ikke smaken mer spennende av den grunn.

Konsistensen er derimot god, og den har en god og balansert fylde – i motsetning til flere som fremstår suppete eller klumpete.

Den ene delen av testpanelet medgir også at hun ikke er helt objektiv, ettersom hun i mange et desperat turøyeblikk grunnet elendig planlegging eller tur på impuls har overspist denne retten på grunn av dens tilgjengelighet i vanlige matbutikker.

Og det teller faktisk litt, at selv om smaken er kjedelig, så får du faktisk enkelt tak i den. Og da kan man kanskje spare den til de gangene du virkelig trenger den.

Pris: 69 kroner fra Magasinet.no

Her får man ordentlige pastaskruer, og retten ser frisk og appetittlig ut. Men det mangler en hel del på smak.

Pastaskruene er saftige nok, men den hvite sausen er tam, fiskesmaken fraværende og grønnsakene tilfører kun en anstendig konsistens. Smaken er derimot ubestemmelig kjedelig.

Den er ikke direkte dårlig, men den er liksom hverken hummer eller kanari og har veldig lite utpreget smak av noe som helst.

Pris: 99 kroner hos Stormberg.

Den ser ut som Spagetthi à la Capri og er ikke langt unna å smake som det heller. Men den er like fullt den beste varianten av pasta bolognese i testen. Og det sier vel det meste.

Den smaker et hint av tomatsaus, har tynne pastarør som bare blir en del av øvrige smørje uten å ha noen distinkt smak eller konsistens, og noen enkle biter med kjøtt. Det eneste reelle fortrinn denne – og øvrige bolognesevarianter i frysetørket form – har over spaghetti à la capri er at sistnevnte kommer på en upraktisk hermetikkboks.

Pris: 78 kroner hos Fjellsport.

Vi konstaterte rimelig kjapt at barn nok kommer til å like turvariantene av pasta bolognese, men at det for voksne med utviklede smaksløker og kjennskap til retten for øvrig bare er megaskuff – uavhengig tur eller ikke.

I serien «hvorfor brukte vi penger på dette» kommer nok en variant av platt smak, tynne pastarør, en hel del saus som ikke smaker spesielt spennende og noen biter med kjøtt. Vi mistet nesten piffen av evig skuffelse.

Pris: 79 kroner, hos Skittfiske.no

Man skal jo ha mye kalorier når man er ute og går tur, men du kan få de kaloriene på bedre måter enn en smakløs bolognaise med masse sukker.

Av alle variantene av pasta bolognese, var denne den som definitivt så mest appetittlig ut, men det hjelper jo lite når den har seks ganger mer sukker enn Real sin bolognese, og så vidt smaker litt tomatsaus.

Det den derimot har er ordentlige pastarør, og er søt nok til at ungene sikkert synes den er grei nok.

Pris: 95 kroner hos Widforss.no

Denne er skarp på smak og intenst krydret. Men det er ikke Tikka Masala den smaker.

Istedenfor fremstår smaken ubestemmelig som såpe, og med en litt grøtete konsistens som attpåtil mangler noen gode biter av den kyllingen den angivelig skal inneholde.

Såpe eller ei, det smaker ikke direkte vondt, men det smaker ikke Tikka Masala en plass.

Pris: 69 kroner fra Magasinet.no

Hvordan i alle dager man klarer å få kylling med karri til å smake som Hubba Bubba, fremstår for oss helt uforståelig. Men det er et kunststykke forbeholdt dette merket, som stadig har en merkelig smakssammensetning.

Det smaker fint lite karri, og ananasen gjør det hele helt kvalmende søtt. Faktisk er det like mye ananas som det er kylling i denne retten (6 prosent av hver). Det hadde helt sikkert hjulpet med mer paprika, for det balanserte smaken noe.

Samtlige retter fra Adventure Food har et søtlig preg, og det spørs om de ikke er bedre myntet på helt andre smaksløker enn samtlige i testpanelet.

Pris: 89 kroner fra XXL

Den er ikke dårlig på smak, selv om det er til dels mye krydder. Den søtpoteten den angivelig skal inneholde er derimot ikke spesielt fremtredende.

Men verst mest Tactical Foodpacks turmat er at den både ser og kjennes flisete og opphugget. Det blir for mye spon og for lite fyldig mat. Selv om en uspesifikk potet med mye krydder kan være helt grei på smak, så ville denne her fungert bedre sammen med noe annet. For alene blir det litt vel mye drøvtygging.

Pris: 87 kroner hos Climbing247.

– Det er greit at du skal drikke vann på tur, men det er jo innmari dumt om du spiser mat som krever at du har litervis med vann tilgjengelig for ikke å omkomme av tørst, uttalte en del av testpanelet etter å ha «bælmet» nedpå et halvlitersglass med vann.

Hvis du mangler salt i livet, er dette retten for deg. Men det er også den eneste distinkte «smaken». Den skal inneholde 22 prosent grønnsaksblanding, og således burde smaken av disse være vesentlig mer distinkt enn det faktisk er. Når en rett i så liten grad smaker noe utover at testpanelet får hosteanfall av mengden salt, da kan man like gjerne unngå hele greien.

Pris: 65 kroner hos Magasinet.no

Altså, det er bra jobbet å klare å ødelegge couscous. Men det har altså Adventure food prestert med den her.

Foruten å være ha en tam smak vi slet med å forstå var noe annet enn uspesifikt hint av gammel rosin, smaker den også kjemisk. Såpass rar var smaken at vi begynte å styre rundt oppi maten i frykt for at vi skulle ha glemt å ta ut en av de oksygenabsorberende posene som kommer i noen av pakkene.

Vi lurte rundt i posen en stund fordi vi lurte på om vi hadde glemt (og sprukket) en oksygenabsorberende pose. Det hadde vi ikke, og konstaterte med at det måtte være rosinene som ga dem rar smak og luktet som et plagg som har ligget bakerst i skapet.

Pris: 89 kroner hos XXL

Denne retten smaker rett og slett bare rart. At den også har en konsistens som er som å tygge på sagflis eller isopor hjelper den ikke.

Innholdet er opphakket i småbiter og minner mest om et biprodukt à la sponet som ligger igjen i en cornflakespakke.

Skulle du likevel ende opp med den her kan vi i alle fall konstatere at den er greit nok krydret. Men det er det.