Anmeldelse av gatekjøkkenklassikerne: Der tiden står stille

Av og til trenger du noe som du vet verken er bra eller godt. Som når du bare MÅ se en Will Ferrell film. Det er aldri den beste filmen. Men du husker den som den morsomste og beste. Sånn kan det være med hamburgere og kebab også.

De selger mer hamburger enn noen andre. På 36 kvadrat hiver de ut 1000 hamburgere om dagen. Men er Norges mestselgende hamburger egentlig god? Og er det egentlig bare gammel vane som gjør at det køer seg utenfor alle avdelingene til Bislet Kebab House, eller har akkurat den kebaben noe veldig spesielt ved seg? 

Verden endrer seg i en takt vi ikke har sett maken til. Akkurat nå endrer den seg mens vi alle sitter inne på hjemmekontoret. Da er det fint å vite at noe for alltid vil ære det samme.

Den samme sausen, den samme salaten. Og ikke minst de velkjente maiskornene i sausen og sesamfrøene på brødet. I en verden full av ukjente faktorer er det godt å ha et fast anker. 

Bislett kebab house

Å sette tenna i et pitabrød med kjøtt, salat og saus fra Bislet kebab house er det nærmeste en tidsreise jeg har kommet noen gang. Den sterke sausen som rant nedover kinnet og havnet på jakka dro meg tilbake til 1998, kollektivet, innerøyking og dvd. Jeg var i bakrus da som nå, og det var ingenting som reparerte en sliten kropp på den måten en kebab kunne gjøre. Det er og var ekte kebab. På Bisletmåten. 

På den tjukke TV-en rullet South park. Alle satt samlet i hallen og røyket for harde livet mens gårsdagen ble analysert. Eller oppsummert. Det var ikke mye nytt som hadde skjedd. Det skjedde ikke så mye nytt i 1998, på Bislet. Og kebaben var den samme som den hadde vært siden 1995.

Et skrevende brød av typen pita, er fylt til randen med salat, rødløk, pfefferoni, kjøtt og gule maiskorn. De flyter i den generøse mengden saus som dekker kjøttet. Det smaker mildt av lam, de små kjøttbitene er krydret med det som kan kalles kebabkrydder. For de som elsker akkurat denne kebaben så er det den beste kebaben i verden.

Men sammenligner du kebaben med det du får på gaten i andre byer i den grønne halvmåne, så fremstår den som litt blass på smak, litt tørr i kjøttet og med en merkelig maisfylt avslutning. Det er mest fett, søtt og salt, uten syre. Som nostalgisk verdi er den stor nok til at mange vender tilbake til en av de mange avdelingene av Bislet Kebab House. Men det er ikke en voldsomt god kebab. 

Texburger

I en liten kiosk rett etter avkjøringen til Skøyen, mot vest, ligger det en liten bod som har forsynt håndverkere med lunsj siden 70-tallet. Det var smaken av det rene kjøttet som gjorde hamburgeren populær, sier eieren i et intervju. Han tar ut et voksent utbytte hvert eneste år, og har bosatt seg i Spania.

Effektiviteten som fremvises bak disken i den lille kiosken er imponerende. Køen er kort, men evigvarende. En Texburger cheese og Cola zero overrekkes etter få minutter. En 160 grams hamburger i et stort brød med sesamfrø ligger under papiret. Den første biten avslører en myk og søt opplevelse.

Det er smaken av gatekjøkkenhamburger. Det er lett å spise. Den søte dressingen med dill smaker som den gjør andre steder også. Det er lite som er spesielt med denne cheeseburgeren, men den smaker ikke dårlig. Den smaker som en burger smaker på et sted langs veien. Kjøttet har mer konsistens enn det har smak. Og det er kanskje det som er hele hemmeligheten bak suksessen.

Smaken er velkjent selv om du spiser den for første gang. Det gir en trygghet. Men trygghet er som kjent også ganske kjedelig. En hamburger kan være så mye mer spennende enn dette. 

I vårt felles jag etter det autentiske og opprinnelige, kan konklusjonen på hva som faktisk er ekte, være nærmere enn det vi tror.

For selv om kebaben på Bislet har lite til felles med det du får på gata Istanbul, Beirut eller Berlin, er det fortsatt en kebab. Det er en ekte Bislet Kebab. På samme måte som en pizza Grandiosa er en ekte pizza, selv om den kommer frossen og ikke er spesielt god.