Restaurantanmeldelse av Salome: Ikke helt Venezia

Nykommeren Salome i Bjørvika staker kursen sørover mot drømmebyen i lagunen – men finner ikke helt et sted å ankre opp.

Verden er tydeligvis alltid klar for nok en italiensk restaurant. Spørsmålet er bare: Hvordan skille seg ut fra alle de andre? For 20 år siden hadde Oslo en håndfull – nå er det mange om beinet.

Et godt grep er å differensiere spisestedet etter region. Den som reiser omkring i Italia oppdager fort at det er overraskende store variasjoner mellom de lokale kjøkken. En nasjon av matelskere (eller matvrak), men på høyst ulikt vis, alt etter hvor i Italia de sitter til bords. Her lar det seg altså gjøre å spisse restaurantopplevelsene. Salome i Bjørvika markedsfører seg som Oslos første venetianske restaurant, i utgangspunktet et godt og originalt grep.

Venezia er ikke bare Italias merkeligste by, også regionens mattradisjoner er noe for seg selv. Salome betegner seg som en ekte venetiansk bàcaro + trattoria, så det er med visse forventninger man går inn gjennom døren. En bàcaro er en uformell bar, ofte bare et hull i veggen, der venetianerne nyter sine cicchetti, som best kan sammenlignes med baskernes pintxos, oftest små loffskiver med alskens godt oppå. Til dette drikker man en «ombra», matens «skygge», altså et glass hvitvin, mens vannet klukker i kanalen utenfor og tilværelsen faller til ro.

Salome er alt annet enn et hull i veggen. Tvert om er det et riktig stort og flott lokale, som har overtatt der Edda la inn årene. Nærheten til Operaen gjør dette til et naturlig sted å tilbringe noen timer før eller etter forestilling, og det gjenspeiles i navnet, hentet fra Richard Strauss’ opera etter Oscars Wildes skuespill. I likhet med operaens Salome er Venezia en drama queen av rang – men det gjenspeiles dessverre ikke helt i maten. 

Sant nok får man svart sjømatrisotto, samt en carpaccio etter originalen fra Harry’s Bar på kaikanten ved San Marco; den var dessverre ikke på menyen under vårt besøk, som fant sted på en søndag. Men foreløpig fremstår dette mest som en vanlig italiensk restaurant.

Det er ikke vanlig å servere cicchetti som forretter på venetianske restauranter. De cicchettiene som var å få, minnet da også mest om et alminnelig utvalg antipasti.

Artisjokken i olje smakte like godt som den du kan kjøpe i en delikatesseforretning, men å legge noen småtomater i en skål med olje blir i enkleste laget. Tunfisksalaten var mest most tunfisk, olivenene i var greie, mens kyllinglevermoussen gjorde mest av seg og var vel det nærmeste man kom en virkelig cicchetto, som skal være litt forseggjort. Pepret og med fin balanse mellom fett og syrlighet trivdes den best på det medfølgende brødet – der den burde ha ligget i utgangspunktet. Blekksprutsalaten var også fin, med sprø selleri, persille og djerv syrlighet.

Som hovedrett hadde jeg bestilt linguini alle vongole – linguini med hjerteskjell. Det var godt, med fin likevekt mellom chili og hvitløk, bra tekstur på skjell og saus – men dessverre: Pastaen var overkokt. Tallerkenen var heller ikke oppvarmet, så retten tapte fort varme og smak.

Pastaputer med steinsopp var derimot helt riktig kokt. Sausen var rik og god, smaken dyp og langvarig, nesten sødmefull. Fyllet var utmerket med en svakt bitter touch. 

I sin jålete fremtoning var nok den svarte blekksprutpizzaen den mest «venetianske» retten, for i kanalbyen er alt estetikk, som ikke nødvendigvis slår an inne på fastlandet; Venezia har sin helt egen, outrerte stil.

Blekksprutarmen som lå som et ornament på midten burde kanskje vært gjort til brannoffer og spredt utover, men annerledes var det utvilsomt, med rå kamskjell, ørretrogn, sitron og hvit crème frâiche mot alt det sorte. Dramatisk og godt. Skjønt heller ikke her var tallerkenen oppvarmet.

En veldig kald tiramisù hadde en fin smaksvri med pepper, men de syltede kirsebærene og isen stjal mye av smaken. Da var iskremutvalget bedre, der særlig amaretto-isen utmerket seg.

Veneto og Venezia kan altså godt innta en enda tydeligere plass ved bordet på Salome, før vi helt føler at vi ser kanalbyen tone frem i det fjerne.

Vil du heller ha en italiensk aften hjemme? Sjekk ut hvordan du lager pizza hjemme: