Restaurantanmeldelse av Girotondo: Pizzalyst på Youngstorget
Girotondo
Girotondo lokker frem pizzalysten og utfordrer byens beste med kreativitet og spennende smaker.
På hjørnet av det nye restauranthuset i Youngs gate ved Youngstorget ligger pizzarestauranten med det velfunderte navnet Girotondo, som betyr ringdans, og som noen ganger brukes om å lenke seg sammen arm i arm i en sirkel i protest. Men eierne har tenkt på mer enn bare navnet, for dette et gjennomført spisested med italienske hipsterservitører og ambisjonsnivå på høyde med beliggenheten i andre etasje. På vei opp trappen er spørsmålene mange. Trenger vi egentlig nok en ambisiøs pizzarestaurant i Oslo? Vil maten og opplevelsen svare til forventningene?
Girotondo ligger litt bakenfor baren «Andre til høyre» i et behagelig annenetasjes bygårdslokale. Veggpanelene er malt i en delikat, nærmest lindeblomstgrønn farge, mens de store vinduene langs hele langsiden slipper inn masse lys. Spesielt veggene passer perfekt til de fire lange fellesbordene med nydelige bordplater av grønn marmor. Ved hvert av bordene står benker trukket i brunt skinn som matcher det brunbeisede helstavsgulvet. Det er i det hele tatt gjennomtenkt og forseggjort og fremfor alt vellykket.
Menyen er sentrert rundt pizza. Det finnes forretter, men noe forenklet er det fristende å si at de består av et utvalg oster og spekemat i tillegg til en salat laget på to forskjellige måter og to ulike varianter av samme bruschetta. Dessertene er like enkle: tiramisu, panna cotta og sjokoladekake med ricotta, før de samme ostene kommer igjen – denne gang med følge av honning og marmelade i stedet for spekemat.
Men pizzautvalget er rikt. Femten ulike varianter har fått plass på menyen og strekker seg fra klassikere som Margherita og Capricciosa til mer ukjente navn som vegetarpizzaen Ortolana med mozzarella, aubergine, squash, paprika og parmesan. Hele seks av pizzaene er uten kjøtt. Så her har du litt å velge mellom når du selv er tom for ideer på «meatless-monday.»
Heldigvis er flere av variantene for kjøttetere vel så spennende. Jeg er nemlig så langt ifra et vegetarisk kosthold at jeg noen ganger blir uvel av å spise salatblader.
Av våre fire pizzaer er Montanara med fersk mozzarella, tynne skiver pancetta, gorgonzola og revet pecorino over en hvit saus den aller beste. Gorgonzolaosten er av den kremete varianten som kalles dolce og er mer skarp enn salt. Saltet er det pancettaen, det italienske baconet, som står for mens pecorinoen, fåreosten, ligger med en krydret spiss i bakgrunnen. Den hvite sausen binder de andre smakene sammen og klarer å runde av akkurat før det blir for salt.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Mare e monti er like velsmakende. Den lekne kombinasjonen av mozzarella, store reker, fersk krydret svinefarse, cherrytomater og chili tegner et smaksbilde som man ellers sjelden treffer på. Rekene er perfekt varmebehandlet og fortsatt saftig, men jeg skulle ønsket meg mer smak omkring dem. Helheten holdes tilbake av en våt og litt understekt bunn. Å få bunnen ferdig innen scampien blir seig er nok ikke lett, og kanskje skulle skalldyret vært ristet i smør og hvitløk for seg selv og bare montert med pizzaen når den kommer ut av ovnen.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Infuocata, «glødende» pizza, med tomat, mozzarella, sterk salami, pecorino, rødløk, chili og oregano vil nok tilfredsstille de fleste, men den er likevel overraskende anonym og savner særpreg.
Napoli med ansjos og kapers er den eneste som ikke svarer helt til forventningene. Kombinasjonen er vågal og det smaker selvsagt masse. Men det blir for salt. Nå kan man hevde at det ikke var annet å vente med disse to saltbombene på samme leiv, men det var nettopp et håp om at kokken skulle kunne skape en opphøyet harmoni mellom dem som lokket meg til å prøve.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Det er lenge siden en god italiensk bunn var nok til å imponere helt i toppen blant Oslos pizzeriaer; i dag er det nødvendig med både kreativitet og balanserte smaker også oppå bunnen, for å imponere. Det er nettopp her Girotondo ligger et hakk over flere av de andre. Smakene er oftest like gode som de er spennende, og utfordrer freidig den etablerte pizzaeliten. Når beliggenheten i tillegg er midt i blinken og lokalene lekre i all sin enkelhet er det lett å velge Girotondo også neste gang pizzalysten melder seg.
Publisert: 20.09.2018 kl. 15:22
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.
Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.
usedvanlig god opplevelse
meget god opplevelse
god opplevelse
en grei opplevelse med en del feil og mangler
en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
usedvanlig dårlig opplevelse
Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.
Lag deg en gratis konto