Restaurantanmeldelse av Babbo: Dampende stemning og god smak

Nederst i Parkveien, ved siden av hotellet Guldsmeden og rett over gaten til det som en gang var Oslos minst hemmelige forlystelseshus, ligger det som kan bli Oslos aller morsomste restaurant.

Det er nesten som om østkanten har etablert en fristat, midt i et konservativt nabolag, som ønsker alle velkomne. Babbo Collective er en liten gjeng med flinke folk som tidligere serverte frokost og middag på hotell Guldsmeden.

Nå har de en restaurant på Frysja, et bakeriutsalg og pizzeria også på Frysja. De har også en Babbo i Berlin. Og nå et hjørne i enden av Parkveien. Det er imponerende at en så liten gruppe har så mange baller i luften.

Det dugger på vinduene. Musikk spiller fra cd-spilleren. Den spiller yacht-rock. Det er stamkunder, allerede. Det er trangt og bråkete. Men så utrolig vennlig, på den måten der du ikke får noen valg. Stoler hentes og vin skjenkes til alle som vil ha.

Det blir trangere og hyggeligere jo lenger ut i kvelden man kommer.

Kjent som noe forvirrende, men ganske gøyale, SoMe-aktører, har de på kort tid opparbeidet seg en stor skare med tilhengere. Det er ikke uten grunn.

De har en service vi ikke har sett maken til siden man ble kjærlig irettesatt i baren ned trappen i Rostedsgate, på den legendariske Pjoltergeist.

Når det kommer til menyen er det bare ett valg: En syv retters smaksmeny.

Du kan velge drikke, men det kan du også trygt overlate til servitøren. Ikke det at vinen nødvendig matcher voldsomt godt med rettene, men den har kvaliteter, blant andre den som får humøret til å stige.

Er du derimot en av de som klager over feil i vin og blir i dårlig humør av Tsjekkisk kreativitet i fermenteringsprosesser, kan det hende du heller slikker den duggete ruten enn å drikke de foreslåtte flaskene. Men det er heldigvis ditt problem.

For oss andre som er mer opptatt av å opptre korrekt blant folk og ikke flasker, blir kvelden raskt god og bedre så fort de små tallerkener med mat kommer fra den lille kroken de kaller kjøkken.

Har du tidligere bodd i hybel kan du kanskje kjenne deg igjen – for det er lite.

Men det er kanskje det som er noe av det største her. Det Babbo Collective får ut av smak fra det lille hjørnet er imponerende. Det minner om måltider servert i like trange og svette små hjørnelokaler i Paris og København.

For det er den følelsen man plutselig får når man spiser grillet asparges med spinat og sesam. Det knaser, og sprekker i stenger og blader. Man kjenner det har kommet noe nytt til byen.

Cd-veksleren lirer av seg slager på slager av gammelmanns-rock til generasjonen som ikke har ironisk distanse. Det er ikke tegn til et rødmende ansikt når 10cc’s «Im not in love» ruller i gang. Det er som om ingen av gjestene klinte til denne låten i et telt i 1994. INGEN. Puh.

Sukkersaltet torsk serveres med tynt skåret fersken. Fisken har en klar tone av tid, men yuzu, sesam og fersken gir syre og friskhet til smaksbildet. Kinnene har samme farge som ferskenskallet. Det hele matcher på finurlig vis.

Rotgrønnsaker er ikke bare mer sesongriktig enn asparges. Det er også godt og sunt. Og det kan være det er en av suksessfaktorene til Babbo Collective. For gjestene denne fredagen er i all hovedsak unge.

Og er det noe de mer opplyste av oss er, så er det å være opptatt av hva som er godt og sunt, ikke bare for egen helse, men også planetens. Sellerirot er akkurat nok behandlet til at den har sødme og friskhet.

Det samme er rødbetene som serveres i en yoghurt med tahini og pinjekjerner.

Kjernene er fri for harskhet, yoghurten er en herlig match mot en rødbete, som kanskje er underkokt, men som har en friskhet og sødme som ikke er smakt i en rødbete på denne siden av den nye franske bølgen.

Laks i yuzusaus er syrlig og frisk, men det minst spennende på menyen.

Gnocchi i grønnkålpesto var salt, grønn og dynget ned med ost. Det hele avsluttes med en dessert servert i stettglass med rørte blåbær med yuzu-is og surdeigssmuler.

Babbo Collective Oslo er en varm vind i et kaldt Oslo. Det er en restaurant blottet for blyghet og skam. I vinduet er det kokebøker som gir sterke indikasjoner på hvor de har hentet inspirasjon. Det er forfriskende ærlig og herlig.

Babbo Collective er kanskje den nye generasjonens Pjoltergeist, der noen retter treffer blink, mens andre er stang inn. Det er et måltid spekket med glede, høy musikk og masse smak. Det er for tiden Oslos aller morsomste måltid og byens beste service.

Men selv om det kan bli bedre, bør du ta turen. Det vil du ikke angre på.