Restaurantanmeldelse av Skur 33: Grei skuring

Skur 33 serverer god og grei, italiensk mat med profesjonell rutine. Stadig verd besøket, tross visse småproblemer.

Det er alltid interessant å se utvikling over tid. Denne anmelder var nokså begeistret for Skur 33 etter åpningen i 2014. Publikumstrøkket i det gamle bryggeskuret på Akershusstranda var stort, men personalets entusiasme var også høy.

Tre år senere er vel ikke entusiasmen like stor. Ikke at gjestene skal bæres inn på gullstol. Men et smil og et velkommen skader ikke, selv om gjestene er mange og kvelden er varm. Det eneste som var virkelig kjølig denne kvelden, var hovmesterens velkomst. Men halve moroa med et vellykket, italiensk måltid er moroa, nemlig, og man har ikke mer moro enn man lager selv.

Noe nedslått luntet vi til bords, med håp om bedre fortsettelse.

Tonno tonnato var en artig vri på en italiensk klassiker, vitello tonnato. Den består av tynne, kalde skiver av kokt kalvekjøtt som serveres med en majones på tunfisk og kapers. Her var det delvis omvendt; tunfiskskiver kom med en tunfiskmajones spedd med kalvekraft og kapers. Tunfisken var så vidt varmebehandlet, hadde fin spenst, majonesen var lett og luftig med mye smak, syrlig og frisk og med god balanse. Det passet godt med friterte kapers, salat, urter og blomster til – i det hele tatt var anretningene pene. Litt for mye salting kunne merkes både her og i resten av måltidet, og det hadde nok meteorologiske årsaker. Når det blir for varmt, mister ofte kokkene saltbalansen.

Og en brennhet kveld var det. Så brennhet at man hadde lyst til å sitte ute. Men spise utenfor kunne man bare til klokken 20, av en eller annen merkelig grunn som ingen kunne forklare. Enda merkeligere var at man ikke kunne bestille full meny ute frem til dette magiske klokkeslettet. Det vil si: Menyen utenfor var akkurat den samme som inne, minus fire retter. Det var gåtefullt hvorfor akkurat disse fire rettene ikke kunne bæres de fire skrittene ekstra over dørstokken. Ingen kunne forklare dette, heller. Så vi ble sittende inne i varmen – og i et havneskur med hett blikktak føler man seg snart som katt under hett blikktak, for å si det sånn. Siden dette er et sted som må sies å ha appell om sommeren, ville i det minste noen vifter under taket være en god investering.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Men hygge har heldigvis mange elementer. Servitøren var like blid som hovmesteren hadde vært sur, folk trivdes med mat og drikke, tross varmen. Og tross enkelte feil. Som for eksempel at krepsene var melne og nokså små og triste, tross pen anretning. Absolutt ikke noe høydepunkt.

Gnocchettiene, derimot, en rund, gnocchi-formet pasta, var riktig kokt, men retten ble forvirrende og massiv med både syrlige kirsebærtomater, hvite bønner, pesto og kamskjell og dertil masse karse med peppersmak. Og parmesan. Og pinjekjerner. Og altså gnocchetti, i mengder. Overlesset blir stikkordet her, tross gode smaker.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Strozzapreti, også en pastasort, med fisk og skalldyr i en tomatsaus, var likeledes riktig kokt, men fisken var tørr og skjellmaten seig. Kongekrabbekjøttet var bra. Servert i en liten panne var dette riktig pent, men det som hadde ligget nærmest sitronen smakte mest sitron. Selve sugoen, tomatsausen, hadde forbausende flat smak. Som basis for en slik rett burde den vært mye mer aromatisk.

Kveite med bønner lød problematisk; bønner tar gjerne luven av fisken. Her fungerte det ikke så verst, for bønnene hadde ikke rukket å danne for mange svovelforbindelser. Det var allikevel nok av smak i dem og i bitene med salsiccia, og balansen mot fisken var hårfint på riktig side. Kveita var noe tørr – hele retten, også bønnene, kunne hatt godt av mer fuktighet. Tomatconcasseen på toppen ga fornøden syre, og høvlet asparges fungerte også både i smak og tekstur. Hovedretten med lysing var mindre tørr, og kom i god kombinasjon med Avruga-«kaviar» og gresskarpuré. Hadde jeg bestilt den som eneste rett, ville jeg nok savnet litt drøyingsmat her.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Avslutningsvis: En deilig pistasj-is med generøst pistasjdryss ble allikevel overskygget av en jordbær-«eksplosjon», en fromasj med jordbærkjerne på en finfin kokosbunn og med en god, blank bærsorbé ved siden av.

Lese mer? Du finner alle våre artikler her!