The Thief: Røverprinsens kupp

The Thiefs nye kjøkkensjef setter seg selv og Foodbar på skattekartet.

Her har vi vært før. For drøyt et år siden besøkte jeg restauranten Fru K på Stordalens sjørøverskip The Thief lengst ute på Tjuvholmen. Jeg elsket det! Jeg gikk så langt at jeg kalte det fremtiden for det nordiske kjøkken.

Nå venter andre akt oss. Foodbar @ The Thief er etter sigende en nedtonet utgave av Fru K. Skjønt fruen selv, kjøkkensjef Kari Innerå, er byttet ut med en yngre herre i Johan Laursens skikkelse.

Slik vi oppfatter Foodbar denne kvelden, er det ikke snakk om en fysisk restaurant knyttet til et bestemt lokale. Men snarere et matkonsept som kan nytes flere steder omkring på hotellet.

Du kan spise den i hotellets bar i andre etasje, på uteserveringen på restauranten eller i sommersesongen på hotellets takterrasse. Stemningen vil nok variere avhengig av hvor du inntar måltidet.

Vi stjeler de siste solstråler en småkald ettermiddag på uteserveringen, og lider slett ingen nød. Likevel tro jeg de beste opplevelsene blir å finne på taket i juni eller i baren i oktober.

Slektskapet til Fru K er også tydelig på menyen. Det er lokal forankring uten misjonering. Mye sylting, gjæring, kål og melkekyr. Etter hvert velkjente lokkeord i det nynordiske menyspråket.

Men her er det større valgfrihet enn i restauranten. Alt i alt like under 20 ulike retter av ulik størrelse å velge mellom. Noen store nok til å tilfredsstille en enslig forretningsreisendes ønske om en enkelt hovedrett. Andre til å deles blant flere – og andre igjen så små at du nok vil ha dem for deg selv.

Du vil ha dem for deg selv fordi maten oftest er virkelig god. Leken og moderne, uten at det noen gang blir for avansert eller så konseptuelt at det er vanskelig å forstå.

Presentasjonene på tallerkenene er også pene og forseggjorte, med håndverk som overgår mye av det andre som serveres langs bryggekanten i Oslo.

Spesielt vellykket er løyrom med sprø, friterte biter av mandelpotet og revet sveitsisk Gruyère-ost. Med rognens friske sjøsmak, rikelig med salt fra osten og knasende tyggemotstand fra poteten føles retten mektig og fyldigere enn den er. Fargene fra den oransje rognen og den grønne og bleke urtesausen gjør også at det «smaker» fantastisk lenge før du tar første bit i munnen.

Følg VGs anmelder André på Instagram for bilder fra måltidet.

Men vent litt! Egg med ramsløk fra Nesodden og lardo fra Svartskog er enda bedre. Det er rikt og kremet fra egget. Ramsløken er krydret og harmonisk, med både egg og lardo.

Det er kanskje ikke den beste lardo jeg noen gang har spist, men dette tynne stykke krydret svinefett gjør at retten trykker på alle de hjernens nytelsessenter.

Alt som mangler er asparges fra Jeløy, så kunne retten fått navnet «Gamle Mossevei».

Andre retter når ikke samme høyder. En tartar av indrefilet med persille mangler både salt og noe knasende sprøtt. Sik rullet i syltet agurk er reservert og trenger mer røyk og deretter mer syre. Begge rettene gode, uten å imponere slik vi har sett at kjøkkenet kan.

Kveldens skuffelse er fritert svinesvor, som normalt er en av mine absolutte favoritter. Denne varianten krydret med estragon lover mye, men er utsatt for svorens største fiender, tid og fuktighet. En kardinalsynd. Å kalle den seig ville være å pynte på grisen, den er nærmere uspiselig.

Nivået på maten svinger litt for mye til å nå toppkarakteren, men servicen er munter og passer bedre i denne settingen enn i restauranten.

Å spise seg mett er fortsatt dyrt på denne adressen. En fullverdig middag og en flaske vin til to sultne mannfolk nærmer seg faretruende 1800 kroner. Så er det kanskje ikke Foodbar et middagssted, men et treffested for gode samtaler og fine øyeblikk med venner.

Selv om det er lett å trekke paralleller til Restaurant Kontrast og kanskje til og med Fauna, er Foodbar først og fremst en bar med virkelig gode snacks.

Og var forrige kjøkkensjef dronningen, så fremstår Johan Laursen som røverprinsen.