Anmeldelse av take away fra Smiz: Veldig smakløs

De siste årene har vært preget av et kappløp om hvem som er mest banebrytende og nyskapende. Men er det en innovasjon om du gir en gammel traver et nytt navn, eller er det bare sminke på en kjent gris?

Unge entreprenører leter med lykt og lupe i alle kriker og kroker etter steder der de kan innovere, finne løsninger, spare penger, og gi deg som kunde et bedre produkt.

Askeladden har gjort det med varierende hell. Les anmeldelsen av Askeladden-restauranten Munnfull her, som fikk terningkast 1.

Og det skal sies, det er foreløpig med mindre hell de har gått inn i restaurantbransjen, for selv om bestillinger som gjøres over apper på telefonen er enkelt, er de fleste enige om at det er hva maten smaker som er det avgjørende.

Hvis du ser bort fra kjøtterstatninger, så er det distribusjon og bestillingsløsninger som har hatt størst utvikling den siste tiden. «Ghost kitchens» er det siste nye - et kjøkken som er laget for take away. Lokalene kan derfor være billige, men maten skal angivelig være den aller beste. Og det er her Smiz kommer inn i bildet.

De har funnet ledige kantinelokaler og satt opp sin egen digitale mathall. For dette har de fått god omtale den siste tiden, blant annet i VG. I den digitale food courten skal du få «digg mat» som er bra for deg og bra for planeten.

Maten fra Smiz skal også gjøre deg glad. Det vises allerede på hjemmesiden. Det er hjerter og smilefjes drysset over det hele som om det skulle vært magisk stjernestøv. Dette er det motsatte av en hjerteløs pizzakorporasjon. Det er mer en naiv ungfoles drøm om mat, inspirert av en verden uten friksjon.

Du blir hva du smizer.

Smiz skal gi deg tre ting; Gjøre deg mett, glad og bedre planetens betingelser når du spiser.

Det løser de med taco og bowls. Bowls, eller mat i bolle, er en trend som startet med velvære, og er inspirert av all den gode maten man får i en bolle. Og det er mye bra mat man kan få i en god suppebolle, hele det asiatiske kontinent er full av gode retter i bolle. Pho for eksempel, er en av de beste rettene. Buddha bowl er kanskje den matretten som har fått flest til å kaste den flate tallerkenen til fordel for en dyp suppebolle. Alt smaker bedre fra en dyp bolle. Trenden har klort seg fast og er kommet for å bli.

Taco også. Det våres for den nye tacoen i Norge. Taco kan virkelig sette smil om munnen på de aller fleste. Så lenge de liker koriander og hete.

Nachochips kan være virkelig godt, slik som hos restauranten Breddos Tacos i Oslo, eller det kan være som du får det hjemme, rett fra posen. Hos Smiz er den nærmere rett fra posen enn egenprodusert av mais. Men en grønn, grov og god guacamole gjør de ferdiglagde trekantene mulig å spise.

Pina Carnitas er Smiz sin taco med bressert svin. Kjøttet er kokt så lenge at det er flere seige fibre enn møre stykker kjøtt igjen. Det smaker lite av kjøttet, tortillaen har lite smak. Det hele blir tørt og kjedelig. De andre tacoene var en repetisjon på tema. Det var tørt, det manglet syre og det smakte lite.

Loveabowl er en meksikansk vri på en bowl. Det bresserte svinekjøttet har bresert så lenge at det er trevlete. Den syltede chillien er bare søt med et lite sting, og den syltede rødløken har knapt et fiber igjen og kollapser til en sødmfylt masse. Den sterke salsasausen var ikke å oppdrive. Det fulgte med en vegansk mango- og chilligéle, kanskje det var erstatningen for salsasausen? Ganske raskt angrer jeg på at jeg ikke heller prøvde Incredibowl, den så fin ut på bildene med beter i mange farger.

En Poké Supreme skulle bestå av ponzumarinert laks. Den laksen som var i denne bollen var ikke marinert, den smakte gammelt , og var grå og sleip. Edamamebønnene var grønne og fine, og det beste med hele bollen.

Maten fra Smiz er ikke vond, eller dårlig. Den er bare veldig smakløs og ganske kjedelig.

Det løftet de gir deg på hjemmesiden om at maten skal være god for planeten, virker som en fjern drøm. Hva som gjør dette bedre enn noe annet, er vanskelig å forstå. Smiz fremstår ikke som noe annet enn en ny generasjons forsøk på det som er gjort så mange ganger før - take away-mat.

Å ta i bruk ubrukte kantinekjøkken er en god idé. Å ville servere bedre mat hjem til folk er en god idé. Å lage bedre mat til både deg og for jorda er en enda bedre idé.

Men for at det skal fungere, så må maten smake godt. Der har Smiz mye å gå på. For denne maten, den tror jeg ikke kan gjøre så mange glade.