Restaurantanmeldelse av Einvær: Skinner på brygga i Henningsvær

Det har alltid kokt om sommeren i Henningsvær. Nå kan du også få skikkelig god mat der.

Henningsvær er en turistattraksjon for alle som liker å bestige fjell, for de som liker å se på fjell nedenfra, og for dem som liker fiske. 

Du kan få alt det i Henningsvær. Du kan få det i hele Lofoten faktiskt. Men i Henningsvær får du noe du ikke får så mange andre steder i dette fantastiske øyriket. 

Du får skikkelig god mat, som er hentet derfra. 

Einvær startet som en pop up i fjor, men en pandemi senere er de fortsatt i Henningsvær. Restauranten Einer har lukket dørene midlertidig i Kvadraturen i hovedstaden, mens de lager god mat av lokale råvarer i Henningsvær. Det er ingen dum avgjørelse. For Einvær skinner på brygga. 

Sursøt purre, store blåskjell, fritert surdeig og gjær. Det smaker surt, søtt, bredt og salt. Det smaker av blåskjell som når de er best. De skjuler seg under urter og blomster fra skråningen rett bortenfor. En Grüner Weltliner tilfører mer syre og frukt, og det hele fremstår harmonisk. Retten er nesten for liten. 

Det hvitmalte lokalet er akkurat passe stort. Møblene er akkurat passe preget av gjenbruk. Det hele gir en atmosfære som gir inntrykket av at de vil gi deg noe større en det de har penger til. Og det er akkurat det de gjør.

For smaker og gjennomføring er langt større enn det de gamle finerte bordene tilsier. Kontraster skaper spenning og overraskelser. Det er et kjent virkemiddel som er svært effektivt. Og for å være helt på det rene med det: Vi trenger flere som vil skape noe nytt av det som allerede finnes. Hvis vi skal snakke om bærekraft i en restaurant må vi også snakke om hvilket forbruk det å åpne en ny restaurant fører med seg. 

Du kan gjøre tre valg på Einvær. Tre retter eller femretter og en hvalrett du kan legge til. Vinmeny får du til alle valgene, eller du kan velge fra den korte men dekkende vinlisten. 

Ryllik, strandkålemulsjon, og en mengde med andre lokaltvoksende urter skjuler lekre stykker av lettstekt hval. Det smaker av strand, av hval, av fjell. Det er en rett som får deg til å smake på alle elementene og diskutere hva det er. Det er ukjent og kjent på samme tid. Det er en rett som skaper både engasjement og glede mens man smaker. 

Det fylles fint opp i lokalet på en fredag. Det er imponerende mange tilbud i Henningsvær, og folk er flinke til å bruke restaurantene. For en enkel fyr fra Indre Østfold der det var høyere bedehusaktivitet enn det var restaurantbesøk er dette meget imponerende. 

Bakt kveite er bakt slik den skal, men sausen med seiersløk og den søte løkpuréen gjør rettens etterlatte inntrykk til å være veldig søtt. Oransjevinen som ble servert med tilførte et sårt element av bitterhet. En rett som trenger litt balansering mellom smakene for at den skal sitte som den skal.

Kje fra Aaland gård er neste rett. Aaland er de samme som leverer ost til neste rett, men mer om det senere. For kjeet er stekt godt, muligens litt for godt. Men det har den milde smaken av geit som kje skal ha. Vinen, en Cabernet Franc tilfører frukt og tanninene i vinen blir bløte i møte med kjøttet. Det hele er godt, men det virker som om kjøttet kunne hatt en mer heldig tilberedelse enn den vi fikk servert.

Osteretten bestod av tre oster. Steinfjording fra Lofoten gårdsysteri og to oster fra Aaland gård kommer i form av en flatbrød-sandwich. Over fjorden på innsiden, i storbyen Bodø og områdene rundt har de en rett som har sin storhetstid akkurat nå: Møsbrømslefse.

Det tørre flatbrødet som er smurt inn med rømme og brunost. Flatbrødet varmes i panne og brettes sammen som en form for quesedilla. Den flatbrødsandwichen vi får servert på Einvær fremstår som en raffinert, utviklet og langt bedre variant av møsbrømsen.

Som avslutning får vi en fin dessert på mandel, rabarbra og mjødurt. Desserten er frisk, nøttete og rund. Den runder rett og slett av et flott måltid. Solen utenfor skinner fortsatt. Det er også herlig. 

Servicen var tilstedeværende under hele måltidet. Den var lett og informerende. 

Einvær er en restaurant som fortjener besøk fra lokale og tilreisende. Det Einvær tilfører av fagkunnskap, av skapertrang og nysgjerrighet er noe alle steder burde hatt krav på. Akkurat nå er det en kritisk mangel på kokker og servitører i hele landet. Mye av det kommer av at yrket ikke er attraktivt. Det er ugunstige arbeidstider og det er ikke god lønn. Men når en restaurant fungerer er det kanskje det beste stedet å være. Både for gjester og ansatte.

Vi hadde trengt et Einvær i alle byer, for den nysgjerrigheten og skapertrangen de fremviser, det kunne vært vårt fremste rekrutteringsverktøy.