Restaurantanmeldelse av Leon: Mat med samvittighet

Leon byr på hurtigmat med god samvittighet enten du har matintoleranser, slanker deg eller ganske enkelt vil gjøre verden til et bedre sted å være. Men det kunne med fordel smakt mer.

Nærmest umerkelig har britiske Leon på kort tid åpnet tre utsalgssteder i sentrale Oslo. Feel-good-kjeden er tuftet på et ønske om å servere naturlig god hurtigmat, og befinner seg i brytningspunktet mellom bærekraft og fast food. Jeg ser alltid med en sunn porsjon skepsis på kokker som skal redde verden én tallerken av gangen. Klimanøytral logistikk og bærekraftig jordbruk i hyllene på Rema 1000 vil nok redde flere isbjørner enn en økologisk 20-retter i skyggen av moderne betong i Bjørvika.

Men jeg tar gjerne en matbit i farten som er bedre for både planeten og meg enn en Big Mac. Det er kanskje et tegn i tiden at Leons avdeling i Frognerveien har overtatt lokalene etter nettopp McDonald’s. De er kjedens fjongeste her til lands, med store vinduer, lyst treverk i store enkle staver på gulvet og røde teglsteinsvegger. Som alle andre nye restauranter de siste årene er himlingen stedvis åpen med eksponerte ventilasjonskanaler. Skjønt å kalle Leon en restaurant er nok å strekke begrepet i lengste laget.

Til høyre for inngangen er det lave bord og brune lenestoler – et utmerket sted å nyte både økologisk fair-trade-kaffe og god samvittighet. På andre siden er det benker og småbord langs veggen mens et stort langbord slynger seg rundt betongsøyler og blomsterkasser midt i rommet. Men på tross av trivelige omgivelser avslører den store serveringsdisken med bakgrunnsbelyste menytavler lengst inn i rommet at Leon er en hurtigmat-sjappe.

Jeg kan ikke garantere at Leon holder alt de lover i visjoner og manifester, men de praktiserer i alle fall gjenbruk på menyen. Her finnes ti middelhavsinspirerte middagsretter kalt hot-box-er, servert med en liten salat og brun ris, i tillegg er det fem wraps, tre salater og like mange burgere. Men mange råvarer går igjen fra rett til rett. Det er for eksempel kun tilbehøret og innpakkingen som er forskjellen på kylling- og chorizo-salat, kylling- og chorizo-hot-box og kylling- og chorizo-wrap.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

De aller sunneste rettene fungerer best. «Den originale supersalaten» lever ikke helt opp til navnet, men er like fullt god. Friske grønne brokkolibuketter med skiver av avokado og kuber av agurk ser lekkert ut. De er igjen dekket med smuler av kokt ost og syrlig vinaigrette med snert av sennep. Trend-frøet quinoa fungerer bra som salatens vomfyll mens store mengder bladpersille blir for dominerende med sin skarpe smak.

Søtpotet-falafel med agurk, tomater, kremet hummus og Leons egen ketchup, rullet i khobez-brød, er også imponerende. Bladpersillen er i veien her også, men sausene har en herlig balansert krydret karakter og en søtlig ettersmak. Det er kun to falafeler i den store wrapen, men de er til gjengjeld saftige, myke og isolert sett de beste falafelene jeg har fått servert på flere år. Brødet derimot befinner seg i det seige partiet mellom spenstig og knasende.

Kylling- og aioli-hot-box er visuelt nitrist med nyanser av brunt og kjedelig. Kylling og hvitløksmajones er en sikker smakskombinasjon, så det er ingen usmak på retten. Men majonesen er for tynn og stykkene av kyllinglår oppleves som mer kokt enn kullgrillet slik menyen lover. Risen bærer preg av å være oppvarmet minst to ganger og er tung å tygge. Råkostsalaten som følger med samtlige av disse hot-box-ene er en sjelløs blanding av rødkål, kinakål og erter. I kylling- og grønn curry-boksen er hvitløksmajonesen byttet ut med en thaiinspirert currysaus, men ellers er det mer av det samme.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Halloumi- og avokadoburgeren knirker mellom tennene som slik som alle andre halloumiburgere jeg har fått servert de siste par årene. Avokadoen kunne med fordel vært most og smaksatt for å skape et mer avrundet smaksbilde. Ikke minst ville man unngått at den stadig rømmer lenger bak i pakken for hvert tygg. Smaken er god, men burde vært fyldigere og mer fremtredende. Det er flott å ta vare på jorden, men litt salt kan vi vel unne oss?

Leon er en utmerket idé. Det er på tide at vi tar klokere valg når vi velger hurtigmat. I tillegg er det økonomisk bærekraftig å begrense antallet ulike råvarer på menyen for å redusere svinn. Men da må de få komponentene som går igjen i hele menyen sitte. Hvis ikke ender man opp med følgefeil som gjentar seg gang etter gang uansett hva du bestiller. Lokalene er hestehoder foran andre fast-food-tilbydere, og det oppleves som et legitimt lunsjalternativ eller som en kjapp middag en gang i uken mellom barnas lekselesing og fotballtrening, uten at treningen er forgjeves. Maten må bare strammes opp litt før jeg er overbevist.

Lese mer? Her finner du alle våre artikler!