Restaurantanmeldelse av Olympen: Høy trivsel

På Grønland i Oslo fører Olympen gamle trivselstradisjoner videre, med solid, god mat og hygge for alle pengene.

Olympen, «Lompa» blant venner, er et lokale med historisk sus, akkurat noe for alle oss selvutnevnte Oslo-loser. Her sitter en viktig del av fortellingen om Østkantens forlystelsesliv i veggene. Schous Bryggeri oppførte bygningen i 1892, men ikke bare for å selge øl. De første årene var det Grønland Folketheater som hadde tilhold her, med et repertoar som bestod av revy, kabaret og folkekomedie. Det var her den unge Hauk Aabel, Per Aabels far, skal ha blitt avvist av teatersjefen med beskjed om at han aldri kom til å bli noen skuespiller.

Teatersjefer tar feil, som kjent, og da teatret etter noen år flyttet ut, flyttet ølhallen inn. Så det fortsatte på sett og vis å være folketeater, men nå var det publikum som stod for underholdningen, samt «Sportsklubben av 09», som arrangerte bryte- og boksekamper i andre etasje; det må ha vært livlig. De flotte, store maleriene av Henrik Backer som fyller langveggen med motiver fra Grønland og Enerhaugen, kom etter ombyggingen i 1928. Siden har det vært serveringssted i forskjellige varianter, de siste 50 årene i tett samspill med nattklubben Pigalle, men med en formkurve som etter hvert begynte å bli nokså steil i gal retning. Endelig, for noen år siden, tok gründeren Nevzat Arikan grep, som det heter, og fulgte opp grepet med noen gledelige løft, også. Arikan har i det hele tatt gjort mye godt for Oslo; han er mannen bak blant annet Arakataka, Ylajali, Trattoria Popolare – og den praktfullt restaurerte Nedre Foss Gård, som brant i vinter etter bare noen måneders drift.

Men Lompa står som aldri før, og i det digre, flott restaurerte lokalet er det høyt til taket og fullt av folk, selv på en ukekveld. Preget av uformell ølhall understrekes av menyen, som inneholder husmannskost i rause porsjoner, basale og tydelige smaker – inklusive stedets signaturrett, helstekt pattegris. Men da må man være minimum åtte.

Mitt spisefølge denne kvelden var en kar som er kjent for å arbeide dag og natt for å holde en folkelig profil, men vi landet allikevel utenfor det rikholdige ølkartet, og begynte med to glass musserende mens vi leste oss gjennom menyen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En treretters meny til 395 kroner er en god deal for en hverdagskveld ute, og spisekartet byr ellers på hyggelige og hjemmelagde retter. Mitt folkelige bordfølge kjørte klassisk enkelt: Løyrom fra Kalix, servert på svensk «råraka», altså en sprøstekt potetplett, dertil rømme og løk. Helt utmerket, skjønt pannekaken var litt svartsvidd i kantene. Selv valgte jeg mer dristig, en salat med andehjerte og artisjokk, og ble ikke skuffet. Med hasselnøtter og västerbottenost i en syrlig dressing oppstod interessante kontraster mellom bitene av artisjokk og andehjerte, og de forkokte, kalde grønnsakene skapte hyggelige assosiasjoner til barndommens kabareter, sånne som eldre tanter satte på bordet. Så for så vidt er det et svakt anstrøk av kabaret på Lompa fremdeles.

Konfiterte andelår er også godt i salat. Klikk her for oppskrift!

Vi holdt oss til vinen. Og selv om utvalget på glass ikke er stort, hadde vår kunnskapsrike og trivelige servitør ikke problemer med å finne glass som passet. Service var hele veien olympisk oppmerksom i alle retninger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Når stedet kalles Lompa, tenkte jeg, må man vel spise pølse. Og husets egen lammepølse hadde masse smak og saft, fint krydret og med ørtynne, sprø stykker av rullet, saltet og røkt lammeside ved siden av. Dertil sprøstekt kalvebrissel, som skapte en fin variasjon til lammesmaken. Selv om surkål er klassisk godt til slik pølsemat, fungerte det like bra med hestebønner og spenstig bondekål til, og morkelsausen bandt det hele sammen. Og la meg ikke glemme den solide porsjonen med fløyelsmyk potetpuré ved siden av. En svært vellykket, hel rett, tross antallet ingredienser.

Vil du prøve å lage lammepølser selv? Sjekk her!

Også bordfølgets rådyrlår var godt: Kjøttet var nydelig mørt og velsmakende, sausen blank og fin med aromatisk fylde. Velsmakende, men noe mer stusslig, ble det kanskje med løkkrem og en fritert småløk ved siden. Nykål og nesten nusselige, små nypoteter var selvsagt også godt, men denne retten savnet noen kontraster som kunne løftet den fine viltsmaken ytterligere.

Gode, norske oster ble fulgt av dessertene, som var enkle, men gode nok. En svele med brunostis og en slags kompott av bakte og friske eplebiter var frisk og fin – svelen kanskje litt deigete i midten. Min mousse av hvit sjokolade med rabarbravariasjoner og et stykke mandelkake var også god og grei.

I det hele tatt var det svært greit på Olympen, der kjøkkenet og servitørene har funnet den riktige formelen for Østkantens Storstue, og der trivselen fremdeles står høyt i taket.

Ut og spise? Sjekk alle våre tidligere anmeldelser her.