Til hovedinnhold

Restaurantanmeldelse av Jossa Mat og Drikke: Borte bra, men hjemme best

8. oktober 2015Restaurant
ENKELT: Spiserommet på Jossa Mat og Drikke minner mer om en kaffebar enn en rastaurant, Og bak baren står Steffen Kolstad og serverer kaffe. Foto: Øyvind Nordahl Næss
ENKELT: Spiserommet på Jossa Mat og Drikke minner mer om en kaffebar enn en rastaurant, Og bak baren står Steffen Kolstad og serverer kaffe. Foto: Øyvind Nordahl Næss

Jossa Mat og Drikke

I Trondheim viser topprestauranten Credos gamle tante at det enkle fortsatt er det beste.

Inn et smau ved siden av Credo, Trondheims mest omtalte restaurant, og opp en bratt trapp finner vi Jossa. Restaurantens hjemmeside forteller oss at Jossa var en matglad og reisevant kvinne som bodde i området på 1900-tallet. Det kan så v ære, men hvem denne Jossa egentlig var eller hvilken forbindelse hun eventuelt hadde med det rustikke lokalet i Credos andre etasje er ikke så viktig. Historien om Jossa og utfartstrangen hennes danner et festlig bakteppe for restaurantens grunntanke om å være både raus og ujålete, mens menyen med jevne mellomrom skal ut og «reise», den ene måneden til Thailand, den neste til Frankrike.

Lokalet er delt inn i to mindre rom med en vellykket miks av glass og eksponerte bjelker. Det første rommet har et åpent kjøkken med en gang til venstre for inngangen, men med høye bord og stoler minner dette rommet mer om en kaffebar enn et spisested. Et inntrykk som forsterkes av gjester med laptop på bordet og en kokk som står og reparerer soft-is maskinen ved inngangen. Rommet lengre inne er triveligere med bord uten duker og levende kubbelys. Den store baren som dominerer dette rommet er lav og moderne og kunne fungert utmerket til matservering i baren for enslige gjester.

Alt pratet om Jossa og hennes reiser til tross, menyen har ennå ikke kommet seg ut av Trøndelag. Denne kvelden er nemlig den lille menyen svært kortreist med både lokal krabbe og lysing, samt røye fra Tydal og osten Råblå fra Grindal ysteri nær Trollheimen. Det er i alt syv slike lokale retter å velge mellom, noenlunde jevnt fordelt mellom forretter, hovedretter og dessert.

Mangelen på eksotiske retter fra fjerne himmelstrøk gjør imidlertid ikke noe. Lokalmaten er nemlig svært velsmakende. Rettene er så enkle at det noen ganger grenser helt mot det banale. Som kveldens første rett, en grillet maiskolbe med smør servert i bakepapir. En slik naken mais er freidig simpelt og stiller høye krav til gjennomføring og smak. Det er også en rett som mange går glipp av hvis de skal begrense seg til tre. Men hvilke tabbe det ville væ e. Ja, jeg innser at vi fortsatt snakker om en usminket maiskolbe her, men for et smaksfyrverkeri. Grillen gir den en herlig røyksmak, og saltet fra smøret er en perfekt kontrast til maisens søtlige karakter. Ingenting nytt her, dette er en velprøvd kombinasjon, men du verden hvor godt det er.

Neste rett følger samme enkle mal. Gode råvarer som får skinne i fred. En fersk krabbe fra Hitra er kokt og serveres med sitron, aioli og luftig brød. Det er igjen modig enkelt i en tid hvor den ene kreative tolkingen overgår den forrige. I en tid hvor måltidets «likes» på Instagram og Facebook er nesten like viktig som metthetsfølelsen er dette en herlig motvekt. Godt er det også, krabben vekker minner fra mang en regntung høst for nesten 40 år siden. Den gang det stod fiskere og solgte krabber rundt det som føltes som hver sving, langs veien til mitt forblåste barndomshjem ytterst i havet. Krabben serveres knust og delt på de riktige stedene for å gjøre det enklere å spise uten altfor mye søl. Og med litt egeninnsats belønnes jeg straks med saftige biter krabbekjøtt og salt smak fra havet mens den rike hvitløksmajonesen hjelper smakene til å vare enda litt lenger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

GODT GJEMT: Jossa Mat og Drikke ligger gjemt inn en bakgate og opp en trapp bak Credo i Trondheim. Foto: Øyvind Nordahl Næss
GODT GJEMT: Jossa Mat og Drikke ligger gjemt inn en bakgate og opp en trapp bak Credo i Trondheim. Foto: Øyvind Nordahl Næss

Menyens eneste rett med et snev av dagens kulinariske modernisme er den gravete Tydalsrøyen. Den har fortsatt begge beina godt plantet i norske mattradisjoner med lett syltet agurk, dill og youghurt. Men samtidig som det smaker som noe Jossa kunne ha spist på 1900-tallet er retten er forfinet tolking med flotte farger og fine kontraster til den svarte tallerken. Det er en Instagram-verdig og nymotens presentasjon av klassiske smaker. Yoghurten temmer elegant gravingens saltpreg, mens agurkens syrlighet bryter fint opp fiskens fedme slik den har gjort det i generasjoner.

Dessverre er ikke alt like vellykket. Lysing med bygg, blomkål, fennikel og grillet gulrot byr på en herlig saftig fisk og god tyggemotstand i grønnsakene. Men mot bakteppet av en syrlig hvitvinssaus maskeres de mange smakene av hverandre og retten fremstår litt monoton og anonym.

Gulrotkaken til dessert er skånsomt behandlet med fingerspissfølelse og serveres både saftig og med fin spenst. Men smaksbildet er uventet slurvete og mangler samme finesse. Ferskosten på toppen er ikke søtet og oppleves som unødig syrlig, samtidig er selve kaken voldsomt krydret med ubehagelig markant kardemomme og stjerneanis. Og uten nødvendig sødme fra osten står balansen ikke til å redde.

Disse siste feilskjærene samt service som tidvis faller ned på feil side av gjerdet mellom uformell og ufokusert trekker dessverre helhetsinntrykket ned. 525 kroner for fem retter er ingen upris, men hverken maiskolber eller krabber er spesielt dyre råvarer. Disse enkleste rettene er likevel kveldens beste. Når den lokale maten er så vellykket som den tidvis er her er det slett ikke sikkert Jossa eller andre trøndere behøver å reise noe annet sted på jakt etter den rene smaken.

Alle våre restaurantanmeldelser finner du her.
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.
Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.
6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet
5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet
4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet
3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet
2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk

Publisert: 08.10.2015 kl. 17:12
Oppdatert: 09.10.2015 kl. 09:31


Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.

Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.

usedvanlig god opplevelse

meget god opplevelse

god opplevelse

en grei opplevelse med en del feil og mangler

en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

usedvanlig dårlig opplevelse

Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Restaurant

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?