Restaurantanmeldelse av 34th: Ventetid i høyden

34th på Oslo Plaza har fantastisk utsikt. Bortsett fra den er det lite som frister til gjentagelse av besøket.

Leseren skal ikke tro at restaurantanmeldere er upåvirkelige. Vi følger nøye med på stedene andre aviser besøker. Så når en annen avis kommer trekkende med superomtale og sekser på terningen for et sted vi ikke engang har tenkt på, ja, da …

Før vi ante ordet av det, stod vi redaksjonelt omkastet i 34. etasje på Hotel Plaza og ventet på bord. Etter omtalen å dømme, så 34th ut til å ha fløyet over radaren for oss, beliggende som den er i Oslos høyeste hus.

Jeg tar høyde for at vårt besøk kan ha funnet sted på en kveld da lite var på stell. Nøkkelpersonale kan tenkes å ha hatt fri i romjulen, leveranser kan ha vært mangelfulle – men restauranten holdt åpent, det var fullt, og prisen for en seksretters meny og vinmeny var like skyhøy som huset. Jeg nevner dette eksplisitt fordi jeg sjelden har opplevd et tristere restaurantbesøk. Fine dining er ingen lek, og ikke noe man kan drive med når det passer. På slikt prisnivå og med slike ambisjoner skal det være like strålende hver gang. Ellers må man holde lukket.

Da vi hadde sittet i 40 minutter, kom smør og brød. Men utsikten var jo flott. Så satt vi en god stund til. Så kom rødbetevariasjoner med estragonsaus, nyr og knas av bulgurhvete. Det er godt med knas, men ikke når det er plomber og jeksler det knaser i.

Noen presentasjon av menyen fant ikke sted. Presentasjonen av hver rett og hvert glass var mildt sagt sparsommelig. Servitørene kunne lite om mat og drikke, uansett språk. Men de var vennlige nok – og det er ikke deres feil at de gikk i for store sko. Det er ledelsen som har ansvaret for opplæring og veiledning.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Etter å ha sittet en time hadde vi spist litt rødbete. Men så kom rett nummer to, en liten tartar av kalv til meg og en kongekrabbesalat til henne som bare spiser sjømat. Den siste var mest vellykket, med fin røyksmak i dressingen, men krabben var ikke helt fersk, salaten slapp og det var rester av krabbeskall på kjøttet.

Kalvefarsen var riktig bra, men ble nok en gang servert med knas så hardt at man fryktet for kraniets indre deler.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Så ventet vi nok en halvtimes tid. Vinene ble noen ganger servert før, andre ganger etter at rettene stod på bordet. For eksempel en chablis til kveita, presentert som «utmerket til fisk». Et spørsmål om hvor den kom fra, fikk svaret: «fra Frankrike».

Med Frankrike i glassene gikk vi løs på kveita, som var grynete og litt vandig og hadde en duft kveite ikke bør ha. Fermenterte tomater under et syrlig skalldyrskum var godt og viste kjøkkenkompetanse, men retten hang ikke sammen. Fisken var levert to dager tidligere, fikk vi vite, men den hadde neppe kommet opp av sjøen så nylig. Verre var at da vi påpekte at fisken ikke holdt mål, kom ingen beklagelse. Den ble heller ikke strøket fra regningen.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Da den endelig kom, luktet også torsken mistenkelig. Og var altfor salt. Når en rett blir liggende uspist bør servitøren spørre om hvorfor. Men servitører og hovmester var opptatt med andre ting, selv når lokalet ble glissent. Vann ble ikke skjenket. Brødkurv ikke ryddet av. Oksekjøttet var for rødt. Sausen seig. Dertil syltet gresskar og gresskarpuré og en halv, svovelsmakende rosenkål.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Dette var så langt fra fine dining som det er mulig å komme. Det ville kanskje vært grei mat på en brun kafe. Men der ville nok ventetidene ha utløst opprør.

Vi ba om poteter til hovedrettene, ellers hadde vi måttet gå sultne hjem.

Den bastante semifreddoen med svak smak av geitost, overstrødd med høvlet blåmuggost, skal vi trekke et barmhjertig glemselens slør over. Likedan over svelen, som var iskald, seig og dertil svidd. God hasselnøttsaus og is hjalp ikke.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Glemmes skal også den babelske forvirring som oppstod da vi ba om en avec til kaffen. Avec var et ord hverken servitør eller bartender hadde vært borti før. Man hadde dessuten hverken armagnac eller calvados, grunnet noen formaliteter som ikke angikk oss, men som de fortalte om allikevel. Men det løste seg på beste vis til slutt. Vennligheten skortet det som sagt ikke på, like lite som på utsikten – bare på alt det andre.

Godt har vært i kontakt med 34th, som ikke ønsker å kommentere restaurantanmeldelsen.

______________________________________________________________

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.

Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.

6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet

5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet

4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet

3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet

2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk

Merk at bildene tas på en annen dag enn anmelderen er der.