Restaurantanmeldelse av Dim Sum by Taste of China: Enkle munnfuller

Endelig et rimelig og ryddig dim sum sted i Oslo.

Oslo er noen ganger for liten og ofte for langt unna der det skjer. I tillegg har vi for få spisegjester til å fylle alle restaurantkonseptene vi burde hatt. Gode dim sum steder for eksempel. Vi har strålende gourmetrestauranter i absolutt verdensklasse og utmerkede burgersjapper, men spiselig dim sum er det langt mellom. I takt med delemenyenes popularitet blant unge og bereiste restaurantgjester har denne kantonesiske spesialiteten spredd seg fra storby til storby. Disse små rettene som ofte består av tre til fire klart definerte munnfuller er som skapt for dagens trend hvor vi helst vil plukke i hverandres mat.

Det er god grunn til å glede seg over Dim Sum by Taste of China i Tordenskioldsgate. Inntil nylig var det kun et mystisk lokale bak en ustelt og lite innbydende fasade i Torggata at man med en viss trygghet kunne regne med å få rimelig og god dim sum i Oslo. Det er riktignok samme gjeng som står bak begge stedene, men denne nye restauranten er langt penere og ryddigere enn den andre. Uten at den på noe måte står i fare for å være hverken trendy eller kul. Her er det beige benker langs veggene med små brune trebord og enkle stoler. De store fasadevinduene slipper inn masse lys og bidrar til et friskt og innbydende lokale i sommersolen.

Sjekk også vår matguide til Oslo for flere tips til de beste spisestedene!

Menyen er på over syv sider. Riktignok er der mange retter, men det som tar mest plass er bildene og beskrivelsen på flere språk av hver enkelt rett. I tillegg til 38 mer eller mindre ulike dim sum-retter inneholder menyen også en håndfull forretter og hovedretter dersom du mot formodning skulle ønske det. Du kan forvente deg klassikere som de dampede svinekjøtt dumplingene siu mai og de søte dampede hvetebollene bao fylt med enten kylling eller svinekjøtt. Men også andre små tygg som du ikke har smakt før.

Vil du lage dim sum hjemme? Her er oppskriften på dampede krabbedumplings!

Maten er som lokalet mer funksjonell enn den er fjong. Teknikken og håndverket er gjennomgående solid og smakskombinasjonene gode uten at det er hverken kunstferdig eller eksepsjonelt. Selv om det gjerne kunne vært mer nyskapende eller vært brukt bedre råvarer er det ingen tvil om at kokkene har god kjennskap til denne matens grunnpilarer.
Aller best er en fritert won ton med biffkjøtt. Den er knaskende sprø og imponerende fettfri i konsistensen som begge er tegn på akkurat riktig temperatur på oljen. Kjøttet har nok fedme til å gi det karakter og det som oppleves som en svak smak av karri ligger mest som en smaksforsterker i bakgrunnen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Den dampede svinekjøttsdumplingen siu mai er ikke langt unna. Håndverket er utmerket og den intrikate pakken holder seg perfekt sammen mellom spisepinnene. Kjøttet er saftig, men den balanserende smaken sesam som ofte løfter disse munnfullene til det ypperste nivået er for beskjeden. Uten en god hjelp av den medfølgende chilioljen blir retten litt tam for min smak.

En dampet rispastapakke med scampi og bambusskudd, såkalt har gow smaker også godt. Riktignok er det litt for lite fyll, eller eventuelt for mye pasta, slik at pakken løsner litt under dampingen og er vanskeligere å få i seg i ett stykke enn det behøver å være.

Prøv den japanske varianten av dumplings: Gyoza med svinekjøtt!

Vi spiser flere slike småretter som holder samme jevne, men langt fra spektakulære kvalitet.

En dampet og pannestekt biff ravioli eller «potsticker» som det gjerne kalles, skuffer derimot. Kjøttet er på forunderlig vis ikke like saftig som resten av biffkjøttet vi får servert. Samtidig er selve pastaen for tykk og følgelig seig.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En fritert ravioli med scampi er heller ikke slik den burde være. For selv om den har en herlig knasende og fettfri konsistens er det ikke til å komme over at oppdrettsrekene har en emmen og ufersk smak. Sannsynligvis et resultat av at raviolien dampes før den friteres og at nedkjølingen i mellom har tatt for lang tid.

Er du på jakt etter kreative kulinariske fulltreffere eller forførende Hakkasan-lignende stemning skal du fortsatt gå på Dinner i Stortingsgata. Men små retter som med få unntak koster 73 kroner stykket og imøtekommende betjening som forklarer alle rettenes vanskelige navn gjør dette et utmerket sted å begynne. Det er også åpent fra tidlig til sent og dermed er et glimrende lunsjalternativ når du ønsker et usminket og autentisk måltid.