Restaurantanmeldelse av Rive Gauche: Langs Nidelvens bredde

Det blåser en vind over landet med mat i store porsjoner og store smaker. Bistro er tilbake i motebildet, og Trondheim leder an i bistrotrenden. Rive Gauche er et godt tilskudd til restaurant-faunaen.

I et gammelt trehus, i den pittoreske bydelen Bakklandet, ligger en bistro i klassisk stil. Bistroen ble til da Oslo stoppet skjenking av alkohol og gjengen bak Chez Colin ble rastløse og dro til byen der det var åpent.

I Trondheim fant de en av de gamle ringrevene fra vinbransjen. Med samme syn på modernistisk mat (hint – de er ikke store fans av hverken naturvin eller nynordisk) slo de seg sammen og lagde en skikkelig klassisk bistro. 

Det store åpne rommet vender ut mot elven. Halve taket har fått akustikkplater. Dét, og gardinene ved inngangsdøren, er investeringen de har gjort, ifølge en av eierne. Det ligger hundre år med restauranthistorie i bygget. Det merkes nesten.

Fine de Claire er aldri en dårlig start på en fransk restaurant. På Rive Gauche kommer en champagne-vinegraitte som følge. Menyen er befriende kort og etter den nærmest selvsagte starten med østers, er det ikke like lett å velge. Men siden det er sesong, og sesongen er kort, er det ikke så vanskelig å velge asparges. 

De sødmefulle hvite asparges fra Tyskland har akkurat det lille tygget, og det klassiske tilbehøret hollandés er akkurat så tykt, mykt, salt og syrlig som det skal være. Og det er jo en grunn til at det er en klassiker. Det er veldig godt.

Bistro er den heteste trenden om dagen. Skikkelig mat, store porsjoner og trygge smaker er det vi trakter etter. Det er kanskje ikke rart etter en litt opprivende periode. Klassiske smaker forbinder oss med våre forfedre. Trygger oss i historien, så å si. 

Servicen på Rive Gauche er vennlig, oppmerksom og effektiv, hele stedet oser av nabolagsrestaurant. Bordet ved siden av bruker kort tid på å bestemme seg, de skal gå for det de alltid går for, nemlig piggvar. Vin blir foreslått og skjenket med smil og tilhørende fakta. Vinlisten er klassisk, og vinene de har på glass er av høy kvalitet. 

Jeg savner én ting ved bistrobølgen. Jeg savner det som ikke nødvendigvis høres godt ut. Som nyrer, lever, og den pølsen med blod og innmat. For det er en ting har jeg funnet ut – så lenge lever, nyrer eller tarm er laget av en som kan det, så er det godt. Og hvis vi skal fortsette vårt konsum av kjøtt, så bør vi spise mer enn bare muskler. Innsiden er en nesten glemt ressurs. Et landbruk uten dyr er ikke en god løsning. Alternativet er ekstreme monokulturer som fôrer en økende industri. Kommer vi dit er det bare å sette på filmen «Interstellar» og lete etter løsninger på andre planeter. 

Brødet kommer fra Hevd. Hevd er Fratigruppens bakeri, som ligger nesten midt på torget i Trondheim. Der har de hentet en baker fra Italia. Det er en stor forskjell på italiensk og fransk brød. Men brødet er adekvat, og gjør sin jobb som sausoppsuger. 

Piggvar på bein er den beste fisken man kan få. Med kål, erter og smørsaus er det ikke mye annet å ønske seg. Fisken er fast, den har en smak som er som selve ideen av fisk. Sammen med litt bitterhet fra de grønne spinatbladene og en grønn sødme fra ertene er dette en fin rett. Det serveres poteter til, men potetene hadde gjort retten for stor og mettende, så de får stå igjen.

En bestselger på Rive gauche er vegetarretten. Et helt blomkålhode serveres «en croute», det vil si dekket i en deilig sprø deig. Ved siden av kommer en rik ostesaus som servitøren selvsikkert sier hun kommer til å fylle på mer med når det går tomt – noe det også gjør. Ikke rart dette selger. Det er komfort og fransk finesse på en tallerken. Vårt blomkålhode var pent tilberedt og ikke minst pakket inn. Med noen hundre salg til er jeg sikker på at den blir rent vakker. Og mengden mat kan man ikke klage på. Det er et tynt håp om å klare å få i seg en dessert. Ostene bidro heller ikke til å lette på metthetsfølelsen men en ispære-sider satt som et skudd sammen med blåmuggosten.

Rive Gauche gjør det de kan best, og de gjør det godt. De lager klassisk fransk mat og serverer klassiske viner til.

Det er få byer som har like høy tetthet på kvalitetsspisesteder som Trondheim. Konkurransen er god. Det er heldig for Trondheims beboere og alle oss som tilreisende i løpet av sommeren.

Rive Gauche gjør sitt for å holde på det klassiske, og tilføre mengder av smørsaus til trønderske årer.