Restaurantanmeldelse av Pillefyken: Skikkelig god mat

Med de beste råvarer gjør Pillefyken noe av det aller vanskeligste. De gjør det enkelt.

Det er nemlig ikke bare bare å gjøre det. Selv om uttrykket har blitt misbrukt av milliardærer i reklamekampanjer gjennom de siste årene, så stemmer det ganske ofte. Det er lite som blir bedre enn sine enkelte bestanddeler. En komposisjon blir bedre med høyere kvalitet på innholdet. Og noen ganger så holder det å ikke gjøre så mye med det.

På Pillefyken mestrer de det. Det er ikke kompliserte kreasjoner og store komposisjoner. Mye av arbeidet ligger i anskaffelser. Det er det beste her og nå som hentes inn på hjørnet. Mye kommer fra den lille gården Herfra på Sokna, en liten gård som er så mye mer. Det er en eggesentral, der man hvis man er heldig, får levert egg annenhver uke. Det er en grønnsaksabonnementstjeneste, det er et sted hvor folk samles om matkultur og musikkinteresse og de har en liten festival på sommeren. Og så er de matformidlere, som har satt spor etter seg gjennom bøker og skriverier.

I det lyse hjørnelokalet på Tøyen er stemningen lett og ledig. Det er en møteplass for flere i bransjen, det er en uteservering som tiltrekker seg både barselgrupper og forretningslunsjer innen kreativ næring.

Har du mulighet til å la bilen stå, få andre til å hente barna eller ikke dra tilbake på jobben, er å utforske vinkartet en mulighet du ikke bør la gå fra deg. Prisene er gode, utvalget er flott og varierende. Du får flasker her som du ikke ser så mange andre steder. Det er ikke uten grunn, for folkene bak, er to av de viktigste aktørene i Oslos restaurantmiljø det siste tiåret.

Susanne Martens Låstad og Sverre Bøyum har hjulpet mange steder før de åpnet sitt eget - Pjoltergeist. Pillefyken er det motsatte av hva det var. Pillefyken er åpent bare fra lunsj til tidlig ettermiddag. Følg med på hjemmesiden for oppdaterte åpningstider, for av og til har de avvik og morsomme ting som skjer.

Brødet, som selvfølgelig er fra Ille Brød, er dekket med kvarg og toppet med syltet kirsebær og pære. Det er en frisk og syrlig brødskive med fint lag av sødme.

Brødet i seg selv er passe syrlig og fuktig. Den harde og mørke skorpen er avhengighetsskapende. Det er bra utsalget til Ille Brød bare ligger noen hundre meter mot sentrum når lysten på mer melder seg etter endt lunsj.

Lyst på lunsjinspirasjon du kan lage selv hjemme? Sjekk ut våre lunsj-oppskrifter her!

Eggerøren er myk og eggete. En tallerken med tomat, stracciatella og erter smaker vår, selv om ertene er litt underkokte. Røkte ansjoser har en myk konsistens og deilig salthet, mindre tørr enn den mer kjente bøklingen. Ansjos med godt smør er en kombinasjon alle bør prøve. Det smelter sammen i munnen, salt, syrlig og stort.

En usaltet geitost fra Undredal ysteri gjør en fin jobb som underlag for eggerøren. Svinerilette fra Indre Oslo er myk og stor i smak.

Noen steder er viktigere og større enn de gir inntrykk av. Pillefyken er et slikt sted. Et sted som inviterer deg til å bli en del av noe større om du vil. Når du får smakt på maten og får navnet til bøndene som har laget den maten du spiser, så knyttes du og maten nærmere. Det er viktig i den tiden vi er i nå. Det er nemlig ikke slik at det enkleste er at prisen er lav, slik som den trønderske familien har messet i årtier. Det viktigste er at det lages sunn og skikkelig mat nær deg, og at du forstår hva som skal til for å dyrke og lage den maten.

I etterkant av at nytt landbruksoppgjør står vi dessverre ikke nærmere et sunt jordbruk i landet. Og mens rikmenn skriver ledere og bruker sine pr-triks på plakater i aviser og i TV-medier om griske bønder, bør du sette deg ned på hjørnet på Nedre Tøyen. Der bør du lese det siste Anders Nordstad har skrevet om, og spørre om navnet til de som har dyrket ertene og matet hønene - Kanskje de heter Gry og Erik, og driver Herfra. Spør gjerne mens du svelger ned drikken som er laget av en bonde på kontinentet, som du veldig ofte får navnet på.

Pillefyken på Nedre Tøyen har en flott uteservering med skikkelig god mat. Med et glass vin blir lunsjen fullstendig. Det er ingen grunn til å dra andre steder enn akkurat dette hjørnet. Det eneste man trenger er å småspise, slurpe og smake seg gjennom en lang og god lunsj.