Restaurantanmeldelse Jimmy’s: Svenske følelser

VIN- OG MATBAR: Jimmy's er et sted du kommer til å føle deg hjemme om du sitter ute eller inne.
VIN- OG MATBAR: Jimmy's er et sted du kommer til å føle deg hjemme om du sitter ute eller inne.
Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG
Mathias Steinbru

Jimmy’s

$$$$

Vertskapet er av de beste i byen, men maten har de litt igjen på før det blir skikkelig bra.

I Markveien ligger Jimmy’s: En vinbar med en vinliste som er ung, men likevel inneholder viner som pirrer begge sider av vannskillet naturvin. Det er fullt på Jimmy’s. Lokalene er pyntet med kunst som man ellers bare finner vest for Karl Johan. Vinprisene er som de er ellers i byen, og skiller seg ikke nevneverdig ut hverken den ene eller andre veien.

Det er lenge siden restaurantmiljøet i Oslo var en svensk enklave. De aller fleste har reist hjem nå. Men heldigvis har vi dem som har klort seg fast, de som elsker byen og som virkelig elsker sine gjester. For det er slik det føles. Det føles som ekte følelser av glede og begeistring mellom og ved bordene.

Og det virker som om det er en oppskrift som appellerer. På søndager er det bransjefullt. Ikke en dag for en anmelder, men for alle andre er det en sikker vei til en festlig kveld.

 Jimmy's ligger i krysset Markveien og Leirfallsgata på Løkka.
Jimmy's ligger i krysset Markveien og Leirfallsgata på Løkka.
Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

Å spise små retter mens man drikker vin er kanskje den aller beste måten å bedrive en kveld på. Og det kan du gjøre med stil på Jimmy's. Østers, kaviar, løyrom og alle de andre store hittene ligger klare til forlystelse. En tallerken med burrata, 'nduja og pistasj er som en drøm av en appetittvekker. Den myke, feite osten, den runde hete pølsen og de grønne og jordede nøttene er umulig å ikke bli i godt humør av. Godt alene, enda bedre sammen.

Västerbottenostekrem og løyrom er godt det også, men skaper ikke like stor fest i munnen som man skulle tro. Til det utligner merkelig nok smakene hverandre. Men det er godt, bare ikke så intenst godt som man kunne håpet på. En champagne med bitte litt restsødme er glimrende selskap, til folk og mat.

Tartar og margbein.
Tartar og margbein.
Foto: Mathias Steinbru

Rillet fra Valdres smaker herlig av godt svinekjøtt, lettkrydret med fett som smelter i munnen. De små chonichons gir knas og syre til det hele. Hvis du ikke blir glad av dette, så er det ikke grisens feil.

Tartar er som pliktnummer å regne på en vinbar i Oslo om dagen. Eller strengt tatt er det vel bare på pizzeria du ikke får tilbud om tartar. Men det er gode grunner til det. For kjøtt tilberedt rått på rett måte er fantastisk og vanedannende. Her med beinmarg og brød. Tartaren er skrapt og litt kompakt, beinmargen har ikke grillet lenge nok til at den er gjennomsiktig og mangler konsistensen av gelé som gjør det hele så forførerisk herlig. Det blir en litt massiv rett, som mangler litt før den skaper de store og voldsomme reaksjoner.

Tarte flambée
Tarte flambée
Foto: Mathias Steinbru

Mange av rettene stiller seg i direkte konkurranse med den legendariske bistroen Le Benjamin, som ligger bare et steinkast unna. Som tarte flambée – det flakede, sprø og deilige flatbrødet med ost fra hellingen og bacon. I dette tilfellet var det pancetta. Ost, løk og saltet svinekjøtt går opp i en slags hellig treenighet, men bunnen mangler litt på flakingen. Den nærmer seg litt for mye en pizza. Den er god, men jeg er sikker på at de kan få den enda bedre.

Entrecôte og peppersaus.
Entrecôte og peppersaus.
Foto: Mathias Steinbru

Men, så, så kommer hovedrettene: Entrecôte i grønnpeppersaus og gratinerte poteter. Det er da man ser den store kvalitetsforskjellen på dette og kjøkkenet rundt hjørnet. Kjøttet ligger under en stivelsesrik og gjennomsiktig saus. Det ser ikke pent ut, og det smaker lite av grønnpepper. Kjøttet er fint stekt, men smaken forsvinner i sausen den svømmer i. Poteten er i salteste laget.

En pappardelle med steinsopp og parmesan, er svært mektig og sausete. Pastaen er klebrig og henger sammen i større biter som ikke er gjennomkokt. Men porsjonen er stor, og det smaker av steinsopp.

Pasta med steinsopp.
Pasta med steinsopp.
Foto: Mathias Steinbru

En blåbær-crumble pai smaker av lite, det beste er den lettpiskede fløten.

Etter en liten dupp i nivå på smak, henter Jimmy seg raskt inn med marinerte jordbær i fløte. Det er nostalgi, barndomsminner og drøm om sommer i en skål. Det er så enkelt, og det er så godt. Det viser at når kjøkkenet strammer seg inn har de god forståelse av råvare og smak.

Herlige jordbær og smaksløse blåbær.
Herlige jordbær og smaksløse blåbær.
Foto: Mathias Steinbru

Jimmy’s er kanskje det stedet i Oslo der du blir tatt best vare på, det er et fint sted der du kan slå i hjel timer med venner og ukjente. Retter de ut små feil, og lager all maten på det nivået de tidvis viser, blir det veldig bra. Jimmy’s er en suksess fordi de vil du skal komme. Det er fint det.

Vil du få flere tips til gode oppskrifter og lese inspirerende saker om mat? Nyeste utgave av magasinet Godt kan bestilles fra vår nettbutikk (fri frakt!)

Finn flere artikler:

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.

Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.

usedvanlig god opplevelse

meget god opplevelse

god opplevelse

en grei opplevelse med en del feil og mangler

en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

usedvanlig dårlig opplevelse

Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.

Godts ukemeny

Siste i Restaurant

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?