Restaurantanmeldelse av Fyri: Maten sitter ikke

Hu hei! Kor er det vel friskt og lett oppå fjellet, oppå fjellet!

I Hemsedal, der hvor skiløypene kommer ned, ligger en resort for deg som ønsker alt det lille ekstra mellom de tøffe øktene i bakken. Et hotell bygd over samme lest av de amerikanske lodger, med fløyel og strass, med barer og restauranter. Med myke tepper, stor omsorg og et parfymert inngangsparti. Du er her for å bli tatt vare på. Du skal glemme alt stresset du forlot byen for. Det forsvinner så fort du kobler Porschen til laderen i den lekre garasjen.

Rett forbi parkeringsplassen er det skitrekk som drar deg videre til bakkene. Men du trenger ikke ta turen opp, hvis du ikke vil. For det er mye å gjøre på en resort. De har treningsrom, de har badstue, de har svømmebasseng, barer og restauranter og alle behandlinger du kan ønske deg.

Fyri hotell er gode på reklame, de fremviser en lykke som sjelden vises frem i dalom og traktene innafor, til det er den for prangende. Dette er noe nytt. Det er et frisk pust av amerikansk fjellfjonghet plassert i en norsk skidestinasjon.

To spisesteder og flere barer, det er mat og drikketilbud i alle oppholdsrom, og rommene er i seg selv fine nok til å bli i en stund. Menyene er enkle og korte. De er tidsriktig utformet i intrikate mønster man avbilder med mobiltelefonen. Jeg kan ikke fortelle hvor mye jeg gleder meg til pandemiunnskyldningen for ikke å ha en fysisk meny forsvinner. Selve innholdet fremstår i stor grad som en fremvisning av de store merker, og ikke dypdykk i kvalitet.

Skinke, ost og oliven – det kan være så fantastisk, når det er gjort skikkelig. Men her er det ost som er tørr, skinke som er salt og tykt skåret, og salami med trøffel. Alt kunne vært bra, hvis det var gode råvarer og det var en kunnskap om behandling av råvarene av betjeningen. Kunnskapen om service er derimot storartet. Dette er et sted du gjerne tar en øl til.

En sellerirotsuppe var god, den manglet salt, men det er som kjent aldri for sent å salte.

Vi velger oss tre østers hver. De kommer servert med vinegretten helt i østersen. Det er en uvanlig måte å gjøre det på, og det burde komme «apart», kokkeuttrykket for ved siden av.

Vil du flotte deg, noe du antageligvis vil siden du først har tatt turen til fjellet, kan man få en liten rett med Rossini-kaviar.

Små kamskjellmuskler hadde en litt for jevn konsistens, som fiskeboller. Fennikel, salt sitronkrem og sellerirot virket som en bedre idé enn hva resultatet tilsa. Sprø smuler av rugbrød knaser og tilfører tekstur, men det er i overkant mye smuler til resten av retten. De mange elementene trakk fokuset bort fra kamskjellene.

En tartar av rødbete med sprøstekt løk smakte mye av sprøstekt løk. En sterk smak av røyk gjorde sitt for å kamuflere rødbeten.

En stor røyefilet hadde et fint rosa indre, men var forsøkt druknet i en rik og krydret saus. Den kremede hvitvinssausen med piment og syltet jalapeño var god, men smaken av røye forsvant. Grillede brokkolini smakte av grill, hadde et fint tygg og var et deilig tilbehør.

Flanksteak ble bestilt til medium rå, men ankom grå. En chimichurri så mer ut som en tørr haug av persille enn den rike grønne oljete sausen den skal være. Kjøttet var begravet i et fjell av stekt rucola.

En fin mandelkake hadde en lett og fin smak av mandel og et varmt og luftig indre. En god avslutning på måltidet.

I tiden da hyttefelt bygges på vernet våtmark, og utbyggere tjener penger som aldri før, burde vi alle revurdere vårt syn på fjellet. For hva er ikke en ferie annet enn litt velfortjent hvile og rekreasjon? Å bygge i høyden, i små sentrum skaper ikke bare et langt bedre tilbud til alle som gjester, men også for naturen. Leiligheter med frokost, middag, spa og andre mennesker. For hva er vel bedre enn andre mennesker etter en lang periode med tvungen nullkontakt og digital samhandling?

Fyri er stedet der du kan slappe av, få staselig behandling og nyte de gode sidene av livet. Men for at det skal bli en skikkelig destinasjon for mer enn service, må de gjøre maten litt enklere og litt bedre.