Restaurantanmeldelse av Sanngrund: På tur opp elven

Kjører du til Kongsvinger for en spasertur på festningen så er Sanngrund et helt naturlig stopp. Det er i grunnen et veldig fint stopp for dem som ikke er på vei noe spesielt sted også.

Da jeg var liten, kjørte vi opp til Troms i en liten brun Ford Fiesta. Det var ingen fest i den bilen, det var en stillingskrig mellom tungt bevæpnede parter. I baksetet satt min søster og jeg, i forsetet våre foreldre. Baksetet var preget av en skjør fredsavtale inngått av meglerne foran.

Bilferie med familie er en balansegang der selv det minste lille feilsteg kan føre til reaksjoner av typen som Donald Trump ville nikket anerkjennende til. Klart det er barnslig, men hvem blir ikke barnslig i en solvarm bil med sultne mennesker?

Nå, 30 år senere, er det jeg som sitter i forsetet. Det er endelig jeg som kan bestemme hvordan fredsavtalen skal utformes i baksetet. Men det viser seg mye vanskeligere enn jeg trodde.

«Alt er urettferdig. De rike blir rikere og vi andre? Vi blir frakjørt», er det jeg klarer å ytre til min snart fem år gamle datter når hun roper «urettferdig» fordi vi har kjørt forbi enda en bensinstasjon, og gjort drømmen hennes om is og godteri enda fjernere. «Først skal vi spise middag!»

Da er det jo fint at det i hele dette langstrakte land ligger gode og mindre gode veikroer spredt langs store og små veier. Sanngrund ligger som en oase ved Glomma langs E16. Veikro, restaurant og overnattingssted, med badeplass og lekeplass. Parkeringsplassen er nesten full til lunsj, selv før fellesferien.

«Skal dere ta desserten med det samme, eller skal dere hente den når dere er ferdige med middagen?» En kvinne bak disken får meg til å tenke tilbake på en TV-serie på strømmetjenesten HBO. Det kjølige, men serviceinnstilte vesenet får meg til å ville forlate hele denne familien. Jeg vil løpe ned til Glomma for en romantisk dukkert i måneskinn og morild. Alt er mer fristende enn å gå inn igjen i krigen som er bilferie.

«Du må prøve pavlovaen.» Hun i kassen forteller meg hva jeg skal spise i tillegg til karamellpuddingen. Karamellpudding er kanskje ikke helt en sommerlig dessert, men en god pudding er en god pudding. Det blir husets burger, en ovnsbakt ørret, en karamellpudding og en pavlova. Barna spiser ikke noe annet enn pommes frites og is. Jeg ga opp den kampen rett nord for Skedsmokrysset. De får brødet på burgeren og potetene. Hamburgerbrødet er grovt og potet er jo en grønnsak.

Utenfor renner Glomma. Elven er høy og rask. På terrassen foran restauranten er det lett skygge fra solen under baldakinen, og det blåser akkurat nok til at varmen ikke er plagsom og myggen ikke henger med. «Det er for tidlig for myggen», skyter et eldre ektepar, som åpenbart er lokale, inn.

Min sønn har funnet lekeplassen. Den er sparsomt innredet, men for en gutt på snart to år, fremstår den som selve nirvana etter en time i en varm bil. Tre sklier, en hoppeballong, en traktor og en gravemaskin med myntinnkast, gir ham stjerner i øynene. At jeg ikke hadde en tjuekroning gjorde heldigvis ikke gleden mindre. Egenlagde gravemaskinlyder og drømmer om store spadetak var levende selv uten motoriserte bevegelser.

Vi spiser oss gjennom en Sanngrund-burger. Den er med karamellisert løk. Brødet er industrielt, rustikk og luftig. Det smaker søtt og salt og litt kjøtt. Pommes fritesen fortæres av min sønn. Han elsker fritert potet. Jeg tror det er genetisk. Den ovnsbakte ørreten kommer med kokte poteter og lett syltet agurk. Det smaker av dill og sommer. Ørreten er en blanding av overstekt og perfekt. Det holder lenge på en biltur.

Den lille pavlovaen er frisk og full av krem og langreist frukt. Karamellpuddingen er søt, mens sausen ikke har den karakteren jeg ønsker. Den er veldig seig, og klistrer seg til skjorten der den renner ut av skjeen og ned på brystet. Maten gir inntrykk av å være laget på stedet, ikke bare tint og oppvarmet som så ofte er tilfellet langs veien.

For deg som gråter deg i søvn av den avlyste bilferien i Italia, prøv en tur langs Glomma og Vorma. Kjør deg vill på små veier og oppdag små kafeer i store låver som selger brukte møbler og vafler. Det er nesten like fint som Piemonte. Det er bare vindruene som mangler. Men vi har poteter.

Terningkast fire for mat, seks for miljø og fem for lekeplass. Sanngrund gir en god pause på en varm dag under ferien.