Restaurantanmeldelse: Sett kurs for Son Bryggerhus
Son Bryggerhus
Det er langt mellom de gode sommerrestaurantene ved Oslofjorden. Men Son Bryggerhus er unntaket som vil vare helt til vinteren.
Ladestedet Son i Vestby kommune langs Oslofjorden har i lange tider vært et yndet utfartssted for båtfolket, og da spesielt seilere og andre på søndagstur. Her kan man spankulerende på brygga, kikke i underlige butikker og se på det yrende båtlivet på sjøen mens man nyter en softis. Det hele avsluttes gjerne med en kald pils i godt selskap, før man går til køys under dekk. Men i likhet med flere andre slike sommeridyller langs Oslofjorden har kvaliteten på både vannhull og spisesteder i Son vært på hell så lenge jeg kan huske.
Med åpningen av Son Bryggerhus tar Son heldigvis et kjempesteg i riktig retning. Helt i vannkanten på en revitalisert promenade har man fått plass til et moderne spisested som innvendig minner om Fredrikstads Fabel med all sin eksponerte betong og åpne himling. Dette, i kombinasjon med lave og litt stramme stoler og et hevet åpent kjøkken, vitner om en restaurant som ønsker å bli tatt på alvor hele uken og langt utenfor Vestbys kommunegrenser.
Ved kjøkkendisken står stedets polske kjøkkensjef, med fartstid fra travle restauranter i det store utland, og roper ut bestillinger fra en rikholdig meny med autoritær stemme. Med nærmere tretti retter på menyen, som strekker seg fra laksetartar og sjømatfjøl, til langtidsbakte oksekjaker og Porterhouse-biff, via helbakt sjøtunge og blåskjell i terra cotta, minner kjøkkenet mer om et veldrillet regattamannskap enn om den totale likegyldighet som vanligvis møter meg når jeg spiser på landets sommerrestauranter. Ja vel, så er menyen mer Provence enn Tvedestrand, og kanskje det er flere kjøttretter enn streng tatt nødvendig. Men jeg spiser mye heller en vellaget Porterhouse enn et halvt kilo vasne reker, uansett hvor det måtte være.
For maten er akkurat det; vellaget. Det er hele tiden råvarer av høy kvalitet som bearbeides med få og enkle teknikker før de presenteres på en rustikk og lettfattelig måte. Slik som pommes frites med hvitløk og chili, en av stedets tre varianter av pommes frites, som er behandlet tre ganger for å oppnå en perfekt blanding av knasende sprø utside og fløyelsmyk innside.
Enda bedre er sjømatfjølen med argentinske kjempereker, østers, små nordatlantiske reker, stekte kamskjell, dampede blåskjell og små, stekte blekksprut. Det minner om en sjømatoppdekking fra Middelhavet mer enn noe vi er vant til her hjemme. De små rekene fra vårt farvann er faktisk rettens svakeste punkt da de tilsynelatende er varmebehandlet to ganger, og dermed er både tørre og seige. Utover det er retten norsk sommeridyll verdig. Kamskjellene er helt riktig stekt og smaker deilig salt. Og østersen er av topp kvalitet med en svakt duft av havet. De stekte blekksprutene er rettens stjerner: En herlig balanse av salt og syrlig, og et bakteppe av karamell fra pannen fyller munnen mens de små munnfullene gir etter med perfekt tyggemotstand.
Måltidets absolutte høydepunkt er helbakt sjøtunge toppet med knasende smuler av brioche, kapers og sitronskall. Ikke bare ser det ut som en fest på skjærefjølen den blir servert på, men det smaker også fortreffelig. Fisken i seg selv er akkurat så varmebehandlet at skinnet løsner fra den med enkelhet, men ikke så bakt at kjøttet er tørt. Det er saftig og flaker seg på gaffelen. Smaken av fisken er mild, men sammen med den søtlige syrligheten fra sitronskallet og de salte kapersene er det et komplekst og sammensatt smaksregister. Med vellaget pommes frites bestilt ved siden av, er dette så bra en sommerrett som jeg har spist i år.
Med nye flotte lokaler og stor uteservering med et yrende liv på brygga er Son Bryggerhus er fortreffelig sted å sitte i solen. Og med mat som langt overgår det meste jeg har fått servert i vannkanten de siste fem årene, kan jeg ikke annet enn å anbefale stedet. Det er likevel litt å trekke for. Blant annet er servicen preget av masse ulært og usikkert personale. Og samtidig som skinkefjølen vi spiste var god med strålende råvarer, var den for liten og kunne med fordel hatt mer av litt rimeligere råvarer.
For like over 1000 kroner får to personer tre retter hver, men du kan like gjerne nyte kun en hovedrett med noe godt i glasset. Son Bryggerhus er et sted til alle anledninger på sommeren og i godt vær. Samtidig er det mye som tyder på at stedet også vil være verdt turen utover høsten og vinteren. Jeg kan i alle fall love at jeg kommer tilbake og spiser langtidsbakt oksekjake i høststormen. I mellomtiden er det bare for deg å sette kursen mot Son.
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.
Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.
usedvanlig god opplevelse
meget god opplevelse
god opplevelse
en grei opplevelse med en del feil og mangler
en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
usedvanlig dårlig opplevelse
Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.