Til hovedinnhold

Restaurantanmeldelse av Izakaya: Lost in translation

TERNINGKAST 4: «Råvarene er rimelige, men du får mye mat for pengene,» skriver VGs anmelder om Izakaya. Foto: Hallgeir Vågenes/VG
TERNINGKAST 4: «Råvarene er rimelige, men du får mye mat for pengene,» skriver VGs anmelder om Izakaya. Foto: Hallgeir Vågenes/VG

Izakaya i St. Olavsgate leverer autentiske japanske småretter, men stemningen har blitt borte på reisen.


Vannhullet Izakaya ved St. Olavs plass er oppkalt etter det japanske gastropub-fenomenet med samme navn. Et navn som er sammensatt av to ord. «I», som betyr bli, og «sakaya» som betyr sake-sted. Det som opprinnelig startet som sakeutsalg hvor kundene fikk bli værende og drikke sin nyinnkjøpte risvin, har den dag i dag sterk forankring i den lokale kulturen.

Hver ettermiddag fylles Japans mange sentralt plasserte Izakaya-er av kontoransatte menn, såkalte Salarymen, som møtes for å sluttføre forhandlinger eller simpelthen for å unngå trengselen hjemme i en knøttliten leilighet, over en matbit og rikelig med drikke etter en lang dag på kontoret.

Oslos Izakaya fremstår riktignok litt annerledes der det ligger i et lite kjellerlokale bortgjemt i et portrom. De to små rommene er fylt med langbord og benker over en blanding av stein- og tregulv. Det er lavt under taket med eksponerte trebjelker og lokalets eneste naturlige lyskilde er noen få små vinduer langt opp på veggen. Hvitmalte murvegger er fylt med japanske film-postere og avisutklipp. Egentlig minner interiøret mer om en uferdig kjellerleilighet hjemme hos en ungkar opptatt av Bruce Lee-filmer.

Menyen oppleves mer autentisk med tretten ulike småretter godt forankret i det japanske kjøkken. På tradisjonelt vis kan man begynne med kjappe og lettere retter som dampede og saltede soyabønner eller gjæret kinakål med chili. Deretter bestiller man kraftigere retter som egg marinert i Mirin, sake og soya eller Gyoza-dumplings fylt med svinekjøtt og servert med dip. Izakaya runder av menyen med mettende retter som kalde bokhvetenudler eller strimlet kylling i kremet sesamsaus for Salarymen som står over middagen hjemme.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

GYOZA: Japanske dumplings. Foto: Hallgeir Vågenes/VG
GYOZA: Japanske dumplings. Foto: Hallgeir Vågenes/VG

De dampede og saltede soyabønnene er fint varmebehandlet. Ikke for varm, men samtidigmed riktig tyggemotstand. Soyabønnene servert slik, lettsaltet, er kanskje det reneste og enkleste eksemplet på den kjøttfylte smaksprofilen Japanerne kaller «umami». Men jeg skulle likevel ønsket meg mer særpreg. Det er tross alt bar-snacks som du i dag kan gjenskape fra frysedisken på din lokale Meny-butikk med hjelp av en mikrobølgeovn.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

EDAMAME: Dampede soyabønner med salt. Foto: Hallgeir Vågenes/VG
EDAMAME: Dampede soyabønner med salt. Foto: Hallgeir Vågenes/VG

Jeg gleder meg til en servering av shitakesopp stekt i smør. Med syrlig ponzusaus bør dette by på rene smaker fra den asiatiske soppen, men hverken smøret eller den vanligvis så distinkte sausen lykkes med å sette sitt preg på retten.

En liten skål med sjøtangmarinert, søt eddikdressing har heldigvis mer karakter. Den er godt balansert fra eddikens syrlige friskhet gjennom sjøtangens smaksrike mellomspill før det rundes av med en dybde som varer godt hjulpet av sesam i marinaden. Tynne strimler av reddik og agurkskall på toppen gir også nødvendig variasjon i teksturen.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

KIMCHI: Gjæret kinakål med chili. Foto: Hallgeir Vågenes/VG
KIMCHI: Gjæret kinakål med chili. Foto: Hallgeir Vågenes/VG

Måltidets beste enkeltelement er den mektige sesamsausen som serveres i en bolle med strimlet kyllingkjøtt. Rettens beige farge er riktignok ikke spesielt sexy. Samtidig fungerer kyllingkjøttet mest som en organisk svamp for å samle sammen mest mulig av den vidunderlige sausen. Den kjøttfylte og søtlige smaken av sesam og fløte dekker hele munnhulen i et harmonisk spekter som formelig skriker etter en kald sake eller en frisk og enkel japansk øl.

Izakaya er åpenbart populært og en knapp time etter åpningstid er det gjerne litt ventetid på sitteplasser. Men som så ofte ellers blir noe av essensen borte når slike kulturelt forankrede konsepter eksporteres. Selv om maten oppleves som autentisk lar ikke miljøet og utrykket seg så lett oversette hit hvor Hvermannsen helst vil hjem til sofaen og gullrekka på NRK. Der en dresskledd regnskapsfører ville sittet i Japan sitter her en ung særnorsk hipster med ironisk bart og lua på ved bordet.

Izakaya

St. Olavs gate 7 0165 Oslo

463 45 679

izakayaoslo.com

Valuta for pengene: Råvarene er rimelige, men du får mye mat for pengene.

Atmosfære: Ungt og kreativt publikum.

Priser: Småretter 49-99

NB: Forvent å dele bord med andre.

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldels. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.

Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.

usedvanlig god opplevelse

meget god opplevelse

god opplevelse

en grei opplevelse med en del feil og mangler

en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

usedvanlig dårlig opplevelse

Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Restaurant

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?