Restaurantanmeldelse av Banzha: Oppskriften på suksess

Nyåpnede Banzha server både kjente og ukjente smaker fra Yunnan-provinsen. Én rett er verdt turen i seg selv.

Michelle Zhao, kjent som bloggeren No Sweet Sour, og Christopher Haatuft har slått seg sammen. De har invitert en rekke andre til å eie også, gjennom en folkefinansiering. Det er ikke rart det har blitt populært. For Banzha er oppskriften på suksess.

Det er smekkfullt i lokalet som for mange år siden huset prog-, jazz- og metallavdelingen til Apollon. Det føles som om litt av den gode karmaen som henger igjen etter utallige bergensmusikeres evige blaing i LP-cover.

Kina er enormt, og det er ikke før nylig vi har fått begreper om hvor store de regionale mattradisjonene er. Szechuan Chengdu i Trondheimsveien i Oslo, var en fin påminner. Det finnes uendelig med smaker, ingredienser, teknikker som de fleste av oss aldri kommer til å oppleve. Men heldigvis åpner det av og til noen som gir deg muligheten til å få et lite innblikk i noen av de forskjellige mattradisjonene.

Yunnan, provinsen Michelle og Christopher vier sin matlaging til ligger mellom Szechuan, Laos og de nordlige delene av Vietnam. Det resulterer i en ekstrem variasjon i smaker og ingredienser.

Det er ikke like hett som maten i Szechuan, da været er mildere og tåken ikke like påtrengende, men det er kraft i maten her også. Litt hete skal du regne med.

Menyen består av snacks, hovedretter og det Banzha kaller risdrepere – Rice Killer – som er deleretter.

Vinmenyen har et utvalg av gode viner. Foreløpig har ikke Banzha egne glass – de er lånt av søsterrestauranten huggorm. Det finnes et håp om at de får glass som er litt mer anvendelig enn de små smaksglassene. For skal man kjøpe vin til 1400 kroner flasken, hadde det vært ok med glass med en klokke som det kan både drikkes og luktes vin fra.

Det er stappfullt i restauranten, men kjøkken og service er effektivt og løser ventende bord elegant. Banzha er i sin første uke, men Bergen har ventet lenge på denne åpningen.

De små snacksene varierer fra nøtter til bao – små fylte brød med kjøtt eller sopp. De er søte, myke og med saftig fyll. Peanøtter med chili har en hete som slukkes best med en stor slurk øl. Agurk med sesamsaus smaker av grønt med jordtoner. En ting de er langt bedre å bruke i Kina, uansett provins, er agurk. Saltet, varmet, kald, med chili, sesam. Det er kjølende og varmt på samme tid, og agurken kommer til sin rett, ikke som en skamplett, gjemt bort blant andre, men som en stjerne alene.

En klassisk rett man spiser på gaten i Yunnan er poteter med «furusaus» – en saus av fermentert tofu iblandet chili. Potetene er salte og sprø og den rike sausen av fermentert soyabønner kler de salte potetene godt.

Tykke skiver av kyllinglår ligger i en aromatisk rød olje og fermenterte bondebønder. Kyllingen har en fin smak og de kalde skivene av kylling blir løftet av den brede smaken fra olje og bønner. Det er kalde og varme retter om hverandre, det gir en stor variasjon av teksturer og smaker.

Biffsalat med peppermynte, koriander og løk er en ren smak av kjøtt med urter og krydder. Tynne skiver av ribbe ligger i en aromatisk hvitløk og soyasaus, en aromatisk saus som er salt og søtt, det er en lett hete. Skivene av ribbe er nesten for tynnskårne. Wonton med svinekjøtt hviler i en rødfarget olje. Oljen får fargen av chili, men styrken er mild nok for de aller fleste. Wonton med sopp og tofu har det deilige tygget som wonton skal ha. Sammen med sausen tar det ikke lang tid før skålen er tom.

Crossing the bridge – en rett som har opphavet fra en lærd som studerte ute på en øy. Hans kone kom med nudler til lunsj, men lunsjen ble kald på veien over den lange broen. Det endte opp i en kokende varm kraft, med et fettlokk og ingrediensene i egne små bokser. Det er en rekkefølge, du får fremgangsmåten på Banzha. Kraften kunne vært varmere, og enda litt tydeligere i smaksbildet. Men det er en stor og flott bolle med nudler, blomster, kjøtt og fisk.

Smakene på Banzha er mange, både kjente og ukjente. Retten med aubergine er verdt turen i seg selv. Og for alle dere som ble restauranteiere gjennom folkefinansiering, gratulerer. Dette kommer til å gå bra.