Restaurantanmeldelse Avalon: Ridderne av det runde bord

Nå er Avalon, Kong Arthurs paradis, også tilgjengelig for oss vanlige dødelige uten sverd, rustning og et høyere kall. Avalon er et sted for egenpleie og restitusjon i Vika.

Vika har blitt et sted du kan besøke for å spise god mat. Hvem ville trodd det for bare noen måneder siden?

Avalon er stedet der Kong Arthur ble brakt for å heles og der sverdet Excalibur ble smidd. Det er navnet på en deilig plomme og på den nye restauranten til Mikael Svensson. Fra før har han Kontrast, en stjernebelønnet restaurant på Vulkan. Skåningen har etablert sitt nye paradis på hjørnet under de gylne tårnene som er befolket av risikovurderende papirflyttere.

Svensson har fulgt opp den store trenden der finrestauranter lager spiserier. Menyen er akkurat stor og fristende nok til at man ikke klarer å smake på hele, og må ta seg en tur til.

Det aller meste kan deles i denne menyen, heldigvis, for på den måten kan man få smakt på flere av rettene. Det kan derfor lønne seg å være en liten gjeng for å få det fulle utbytte av all den gode maten.

Fingermatmenyen fristende nok til at det er mulig å spise seg mett på bare det utvalget.

Spekemat fra Indre Oslo Matforedling er så bra som spekemat kan bli. Deviled eggs er kjøleskapskalde så trøffelen forsvinner og majonesen bare er tekstur.

Blodpuddingen er litt tørr, men har en god sødme av blod som glir fint sammen med coppaen som ligger over. Er du blod-skeptisk, kan dette være en mild introduksjon til blodmat.

Fiskekrokettene gjør jobben slik de skal – de er saftige, salte og sprø.

Vinkartet passer både en enkel kveld med venner, og en middag for å imponere investorer eller investeringsobjekter. Men det kan med fordel bli rikere for å treffe menyen enda bedre.

En laksecarpaccio, stekte kamskjell og kyllingvingterrine fortsetter gildet.

Det er vanskelig med oppdrettslaks, men laksen her er hentet fra et landbasert oppdrettsanlegg i Fredrikstad. Da har man kanskje løst lus, forurensnings- og rømningsproblematikken. Det er en start.

Laksen er penslet med en shoyu av selleri og en potent «mamma-saus» der inspirasjonen åpenbart er hentet sørvest fra. Kjøttet er kuttet i halvtykke skiver og er lagt opp i et fint mønster med appelsin og saus. Det er fint tygg i laksen og smakene harmonerer godt.

De stekte kamskjellene kommer med kål, brunet smør og en kaffe-shoyu. De er perfekt varmebehandlet. Shouy fra b. Culture hadde blitt forbudt på samme måte som bloddoping, hvis dette hadde vært idrett. Det er det heldigvis ikke. Så shouyen får tilføre en bredde og dybde som gjør alt bedre, selv om det i utgangspunktet er godt.

En terrine på kyllingvinger med en sauce gribiche fremstår som en strålende idé som fortsatt er litt uforløst.

En breiflabb på bein er bakt i kullfyrt ovn. Det store stykket fisk deler man selv opp på bordet. Det pipler juice ut av den glinsende og hvite fisken. Det grillede kjøttet nærmer seg nesten gjennomsiktig inn mot beinet. Det smaker mildt av grill, salt og en dyp fin smak av fisk. Fiskekjøttet har fint tygg og en deilig saftighet som strømmer ut i munnen for hver bit man tar.

Fisken kommer alene, så du må selv velge tilbehør og saus. Du kan ha lette tilbehør i form av salater eller mer substansielt i form av ris og poteter. Valget ble en salat med vinter-sikori, urter og ansjoskrutonger. Det bitre, lett brente og syrlige er fint følge til halen.

Det er sent på kvelden, musikken som strømmer fra høyttaleren er fra nittitallets topplister. Fargen på veggene er eggehvite, og er med på å underbygge tidsstempelet. Takhøyden er enorm, og stemningen er på topp på bordene rundt. Dette egner seg bedre for store gode lag med venner enn for intime dater.

Avalon er et sted der du lett føler deg ivaretatt. Utenfor ligger NAM (det nye Nasjonalmuseet), men det er mer NAM her inne.

Svinekjøttet kommer fra Korsvold gård, de er som vanlig avsendere av kvalitet. Kjøttet spraker i munnen. Det knaser i stekeskorpe, mens saften siver ut av det rosa indre av kjøttet. Glør gjør mat bedre.

Rapini med ansjos er herlig følge. Det samme er salaten med krutonger. Det knaser og spraker. Det er salt, bittert og med toner av syre. Det hele smelter sammen med en amerikansk vin basert på zinfandel.

Etegildet blir ikke dårligere av gode desserter. Avalon skryter også av sine cocktails, og servitøren hjelper oss med å finne rett drink til dessertene. En sorbé av jordbær, en Baskisk ostekake, en lekker sandwich-is av vaffel.

Ostekaken kom ut som en vinner av den svært jevne konkurransen mellom dessertene. Drinkene er gode, og man kan med sikkerhet henge i loungen oppe på mesaninen i timer, hvis det er en sport som passer en.

Mikael og teamet kaller Avalon for spisested, og ikke restaurant. Det er fint å innføre distinksjoner også innenfor steder der man blir servert mat, så ikke alt blir hetende det fine men forvirrende begrepet restaurant.

Avalon er det beste spisestedet som har åpnet i Oslo på veldig lenge. Jeg vil driste meg til å si det er en av de beste restaurantene også, Mikael Svensson med lag seiler opp til å selv bli riddere av det gode bord.