Burger Bar: Jakten på hamburgerkoden

Foreløpig har ikke nye og stilige Burger Bar i Oslo sentrum funnet formen.

Det begynner å bli riktig lenge siden hamburgerne kom til Oslo, eller skal vi si: Tilbake til Oslo.

For hamburgeren er egentlig nordeuropeisk mat, og det går en linje fra det nordtyske «Hamburger Stück» via det danske frikadellesmørrebrød til vårt eget karbonadesmørbrød.

Som så mye annet måtte godmaten først ta en tur over dammen til USA for å gjenoppstå der som «Hamburger Steak», før den kunne vende tilbake til gamlelandene i kulinarisk triumf, struttende og vellagd, med spesialbakt brød og alskens lekkert tilbehør – skjønt stopp en hal. Det var jo nettopp det som ikke skjedde.

Fra Wimpy til McDonald’s har burgerne lidd under å være masseprodusert og trist mat, grå inni men med fargerike pappesker utenpå.

Bare spredte forsøk har på våre kanter vært gjort på å knekke hamburgerkoden. Den som kan gjøre dette enkle måltidet til en opplevelse. Når det de siste årene er kommet steder i Oslo som forsøker å ta denne innvandrermaten på alvor, er det bare å hilse dem velkommen.

Back there, i Junaiten, kan man i New York få supervarianter, tillaget av mesterkokker, med tilbehør som russisk kaviar og gåselever.

Dette skal vi nok ikke vente av et nyåpnet, ungdommelig burgersted ved Youngstorget. Men når interiøret er tegnet av Snøhetta og altså ligger nærmere Operahuset enn McDonald’s, og man ellers signaliserer at man tar burgeren på alvor, må man også kunne vente seg noe.

Spørsmålet er bare hva?

En blid men litt uøvd servitør tok seg av oss i det stilige barlokalet én trapp opp fra Folketeaterpassasjen. Under himmelen av glødepærer hadde gjestene ingen problemer med å finne hyggen.

Når måltidet koster litt over hundrelappen, kan man heller ikke vente omstendelige presentasjoner av menyen. Den var enkel nok, med fire forskjellige burgere, noen dipper og dupper, og det var alt. Samt et helt greit vinkart, mye godt øl og forskjellige drinker.

Det ble en stund å vente på maten etter bestilling, men det burde jo være et bra tegn.

Så kom de to burgerne jeg hadde bestilt. Kjøttet var saftig, nykvernet og riktig krydret, uten frykt for pepperkvernen, men konsistensen var noe for kompakt. Det hadde vært til å leve med, men varmen hadde vært for hard for lenge over grillen, de hadde fått svartbrent skorpe og var blitt helt grå inni.

Mer problematisk var tilbehøret, som det var stusslig lite av. Det var en liten klatt av en tomatconcassé på den ene, noen karamelliserte løk (som var sørgelig lite karamelliserte) på den andre, en teskje dipp og – ja det var vel det hele, samt litt smeltet ost og en sprøstekt baconstrimmel, om jeg ikke tar feil.

Brødene, som vår servitør stolt kunne fortelle ble bakt etter egen oppskrift av Baker Samson i samme bygg, smakte som helt vanlige hamburgerbrød, nemlig nesten ingen ting. Men pene var de.

Hadde nå enda disse elementære og dessverre nokså små burgerne fått følge av noe på den skiferplaten de blir servert på, for eksempel en artig sidesalat, kunne dette vært reddet inn til et helt, lite måltid.

Dessverre kom de bare med en bitte liten kurv med pommes-frites, eller «french fries» som man nå sier i området rundt Youngstorget, og her kom fadesen: Potetene kunne være så «håndsnittede» de bare ville, de var og ble fuktige og dvaske – eller «soggy», for å holde oss til den lokale dialekten – og det er en dødssynd.

De var ikke bare fritert en gang for lite, det var også for lite av dem, knapt to-tre munnfuller.

Jeg hadde som nevnt bestilt to forskjellige burgere, og ble derfor noenlunde mett. Verre var det for medspisersken, som ikke spiser kjøtt, men som hadde latt seg lokke av reklamen:

Ifølge egen meny serverer Burger Bar en «kanongod» vegetarburger. Det finnes jo mange måter en god veggie-burger kan lages på, så hun var riktig spent.

Kanonføden viste seg å bestå av noe som ikke var en «burger» i det hele tatt, selv ikke etter den mest velvillige fortolkning av ordet, nemlig to grillede hatter av portobellosopp.

Så der satt hun, og spiste to sopp mellom to stykker hvitt brød, samt en håndfull stekte poteter. Da hjelper det ikke stort at aiolien er god. Måltidet er allerede ødelagt.

Et sosialt besøk på Burger Bar i lunsjen noen dager senere bragte for dagen at man faktisk kunne be om en salat, men den stod ikke på kartet, ingen fortalte oss at man kunne få den, og bestod da også mest av litt opptrevlet issalat.

Nei, det er nok dessverre et stykke igjen til Burger Bar har knekket hamburgerkoden. Den som de angivelig har reist «verden rundt» for å finne nøkkelen til.

Foreløpig står stedet traust plantet i det norske burgerbegrepet, med burgere som ligner hverandre og poteter med potensproblemer.