Restaurantanmeldelse av Restaurant Hot Shop: Paradis på kanten

Hot Shop på Rodeløkka i utkanten av sentrum seiler opp som en av fjorårets mest spennende og vellykkede nykommere i Oslo. Et paradis av stor smak og stor trivsel. 

Københavngata er vel ikke Oslos mest sentrale gate, akkurat, der den ligger både inneklemt og avdelt mellom Sofienberg og Rosenhoff. I den øverste gatestumpen, oppe ved Ring 2, lå det i mange år en sjappe av det mer lugubre slaget, der herrer med flakkende blikk gikk inn og etter en stund kom ut igjen, bærende på diskret mørke plastposer, stadig like flakkende.

Bare navnet er tilbake av denne institusjonen, Hot Shop. På restauranten kan man trygt gå inn med hevet hode, og kommer man ut igjen en smule flakkende i blikket, skyldes det andre ting enn før. Men den gode vinen skal jeg komme tilbake til. La oss bare fastslå med en gang at kjøkkensjef Jo Bøe Klakegg, tidligere kjent fra Michelin-restauranten Fauna, og hovmester Siri Haslund, har satset dristig og kompromissløst på å skape et gastroparadis her på kanten av sentrum, og kommer trygt i land. Og vel så det.

Først kom det en ragu av hesteskjell, servert i skallet, med syltet eple og – hot nok – islandsk wasabi. Det var en fenomenalt appetittvekkende, liten forrett, med sting,syrlighet og dyp og rik smak. Til dette drakk vi en flott matchet Fontanasanta 2015 fra Dolomittene, lett oljet i karakteren med smak av så vel urter som lakris. Karamellisert artisjokk med varmebehandlet endivsalat og ramsløkkapers i en myk emulsjonssaus hadde massevis av jordaktige overtoner, og igjen satt vinen som et skudd til artisjokken, artig nok en hvit Beaujolais, stilren og rund, med smak av eple, melon og hint av eik.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Kamskjell og estragon er en velprøvd kombinasjon. Her kom skjellene vakkert anrettet på intenst mørkegrønn estragonemulsjon med tynne skiver av like intenst røde, fermenterte reddiker. Den fermenterte smaken utvidet leken mellom estragonsausen og skjellene på forbilledlig vis, og igjen var retten godt matchet, nå med en spansk hvitvin fra Penedès-regionen sør for Barcelona, Pardas Rupestris, som allikevel hadde litt vansker med å hevde seg mot de sterke smakene fra tallerkenen.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Det er når slike små detaljer blir gjenstand for diskusjon at to entusiaster ved et restaurantbord har det moro, og mer moro skulle det bli. Men først: gode, flate brød med pisket smør. Rundt oss i det stappfulle lokalet så vi glade gjester i alle aldre og kategorier. Hot Shop er et verdifullt tilskudd til dette litt anonyme strøket, og man får håpe at naboene kjenner sin besøkelsestid.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Men så: Et stykke fullkomment stekt uer, fulgt av dampet brønnkarse og smaksrik sjøasparges, eller salturt som er det mer prosaiske, norske navn på denne strandplanten. Men smaken er ikke prosaisk. Her skapte kombinasjonen med karsen og fisken og den lette, syrlige sausen med aromatisk olje høy mumsefaktor i første hovedrett, som tilkjennega god og gjennomtenkt stigning i måltidet. Vinen, en riesling fra K. Wechsler, 2017, syrlig og litt snerpet, satt påny som den skulle.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Etter så mange blinkskudd var vi spente på den faste menyens siste varmrett, reinsdyr. Ville stigningen fortsette? Ville den? Ja, det ville den, og det gjorde den. Besnærende enkelt og selvsikkert, vil jeg si: Et stykke stekt ytrefilet, mørt som smør, hvilende i en steinsoppconsommé, altså en klaret kraft av soppen, med en rad av rubinrøde tyttebær på toppen. Her fikk man den følelsen man skal få når siste rett kommer på bordet: at man er kommet frem. Men serveringen hadde mer å by på: Tilbehøret, servert for seg, var fermenterte rosenkål med salt fra dehydrert sukkertang, overdrysset med en norsk skjørost. Det var antagelig dette moren din skulle gjort med rosenkålen. Samlet ble dette en kontrollert eksplosjon av smaker fra nordisk høst og vinter. En virkelig suveren rett, og franskmannen i glasset, en lett pepret og bærsmakende Morgon 2017 fra Mathieu & Camille Lapierre, var enig.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Besnærende enkelt så også is av rømmekolle ut. En skål med en raus porsjon av isen, overstrødd med tørket sjokolade og noe annet knas, samt en nydelig sødmefylt og syrlig plommesaus, var allikevel komplekst og sammensatt nok i all sin smak til å avrunde et så rikt og variert måltid.

______________________________________________________________

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.

Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.

6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet

5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet

4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet

3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet

2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk

Merk at bildene tas på en annen dag enn anmelderen er der.