Restaurantanmeldelse av Gunnars Generasjonsbar: Hyggemat

Gunnars Generasjonsbar fyller et tomrom i Oslos etter hvert så velfylte matkart.

Gode drinker og brunsj hele dagen – det er et konsept det er lett å stille seg bak. Det er nettopp det som fremstår som grunntanken bak Gunnars Generasjonsbar like under pizzarestauranten Girotondo i det nye restauranthuset på Youngstorget. Men om en god idé er halve jobben, så må gjennomføringen være minst like god som ideen.

Smilet sitter løst hos vertskapet både i baren og ute mellom de fastboltede tomannsbordene. Det skaper en behagelig følelse av uanstrengt gjestfrihet som et slik «kom som du er»-sted er helt avhengig av. Gjestene ser ut til å trives i hverandres selskap, enten de snart er på vei ut i lørdagskvelden iført lårkort skjørt eller akkurat har begynt å reparere etter fredagsnatten i slacks og hettegenser. Men generasjonene er det vanskelig å få øye på. Ingen ser ut til å være ute med hverken mor eller far, og med mine 44 små år er jeg nok aftenens suverent eldste bargjest.

Lokalet er da også rigget for et ungt og trendy publikum med sin eksponerte himling over polerte betonggulv med små krakker og harde benker. Kanskje det er tenkt at stedet skal vare i generasjoner og ikke nødvendigvis tiltrekke seg flere generasjoner på en gang?

Uansett: Maten er en moderne tolkning av amerikanske «all-day diner-retter». Hovedvekten ligger på retter man helst forbinder med frokost, og med en klar tendens til å strekke strikken mot det hippe. I tillegg til en ostetallerken med norske oster og to barsnacks, frister menyen med åtte ulike større retter som eggerøre på toast med røkelaks, røykt geitost, dill og gressløk – eller avokadokrem med stekt og posjert egg på en belgisk vaffel, med ytterligere avokado i skiver.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Vi begynner med en tykk skive surdeigsbrød dekket med en frisk og syrlig blanding av grønnkål og spinat, store skiver røkelaks, fint posjert egg og toppet med en luftig hollandaisesaus. Fritt etter klassikeren Eggs Hemingway. Retten er velprøvd og råvarene utmerket. Særlig grønnkål- og spinatmiksen er vellykket med en skarp syrlighet og et behagelig krydret sting i ettersmaken. De øvrige smakene blir derimot borte i hverandres kompleksitet.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Belgisk vaffel med fritert kylling, mangoketsjup og avokadokrem ser ut til å være en av storselgerne fra det lille, åpne kjøkkenet i den bakre delen av baren. Det er en herlig klissete sammensetning av salt og søtt som sender signaler til hjernen om at det stadig er plass til en bit til. Kyllingen er også nydelig utført – saftig på innsiden og knasende sprø på utsiden. Ketsjupen er for ensformig søt for min smak, men rettens utfordring ligger i selve vaffelen som på grunn av mengden med potet i røren oppleves som både kompakt og rå på samme tid.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Barsnacksene er så store at de godt kan nytes som et lite måltid hver for seg. Riktig festlige er de også.

«Tater tots» som er panerte og friterte sylindre av most eller revet potet, i dette tilfellet søtpotet, serveres med en krydret urtemajones. Samspillet mellom søtt og salt er igjen i fokus, slik det ofte er i amerikansk «comfort food» eller hyggemat. Skjønt den friterte poteten er fryktelig varm og kan med fordel stå en stund før du setter tennene i den. Først når den er litt avkjølt kommer nemlig smaksnyansene riktig frem.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Chili- og sitrusmarinert, stekt rosenkål med samme urtemajones er måltidets beste rett. Like fullt har den enda mer å gå på. Riktig varmebehandlet er den lille kålen proppfull av smak, spesielt den kjøttlignende femte grunnsmaken umami. De sprøstekte bladene knaser godt i munnen, men mange av bitene er for brent. Tilberedt på litt svakere varme og med knas fra en annen kilde, som for eksempel sprøstekt gryn eller bacon, kunne denne retten vært enda bedre.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Gunnars Generasjonsbar tar en plass på matkartet som ingen andre fyller og blir på mange måter stående alene uten åpenbare konkurrenter. Den herlig likegyldige atmosfæren og avslappede stemmingen sniker seg også tidvis inn på kjøkkenet der de kraftige og smaksrike rettene med fordel kunne være noe strammere i regi og utførelse. Men hyggelig er det, både stedet og maten.

_______________________________________________________________

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.

Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.

6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet

5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet

4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet

3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet

2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk

Merk at bildene tas på en annen dag enn anmelderen er der.

For mer matinspirasjon, følge Godt på Instagram!