Til hovedinnhold

Restaurantanmeldelse Ruffino: Italiensk så det holder

SPAGHETTI MED SJØMAT: Ruffino serverer ekte italiensk spaghetti med sjømat. Kamskjell, reker og blåskjell. FOTO: TROND SOLBERG/VG
SPAGHETTI MED SJØMAT: Ruffino serverer ekte italiensk spaghetti med sjømat. Kamskjell, reker og blåskjell. FOTO: TROND SOLBERG/VG

Ruffino holder stand med en av Oslos triveligste italienske restaurantopplevelser på menyen.


Å løfte italienske matopplevelser over i en norsk virkelighet er ofte forbausende vanskelig. Mangel på råvarer, utetemperatur og pittoreske omgivelser må kompenseres på forskjellig vis. Hos Ruffino – passelig beliggende under Italia-elskeren Ibsens siste jordiske bolig i Arbins gate – skaper man stemning og trivsel ved bordene. Og det som kommer på bordene er også stort sett meget godt.

Klassikeren vitello tonnato – kalvekjøtt i tunfisksaus – var virkelig prima. Det elegant tynnskårne kjøttet var mørt, saftig og lyserødt, mens sausen var jevn i konsistensen med rikelig smak av tunfisk og god balanse med kapersen. En ekstra sitrondråpe ville løftet smaken ytterligere.

Saken fortsetter under bildet.

MØRT KJØTT: VGs restaurantanmelder lot seg begeistre av Ruffinos Vitello tonnato. FOTO:TROND SOLBERG/VG
MØRT KJØTT: VGs restaurantanmelder lot seg begeistre av Ruffinos Vitello tonnato. FOTO:TROND SOLBERG/VG

En potetcarpaccio viste seg å være et annerledes og hyggelig bekjentskap. Ordet carpaccio signaliserer egentlig at en ingrediens er rå og tynnskåren. Men menyens beskrivelse gir grei beskjed. Dette er en pannestekt, tynn plett av potetflak og brødsmuler, her med trøffelolje og toppet med spenstig ruccola og parmesan. Nærmest en rösti. Om betegnelsen kan diskuteres, var det ikke noe å si på smaken: Den hjemmekoselige smaken av stekt potet gjorde sammen med brødet, osten og trøffeloljen dette til en aromatisk innertier. Bruken av potet – en ingrediens mange ikke vil ha de aller mest romantiske minner om fra italiaturen – signaliserte et visst norditaliensk preg, som jeg synes kler Ruffino. Noen flere slike avstikkere fra allfarvei kunne denne veletablerte restauranten godt tillate seg, det ville bare gjort spisekartet morsommere.

Men bevares, det er nok av godsaker å velge mellom. Her kan man sette sammen måltidet på klassisk, italiensk maner, med én rett fra hver kategori på menyen, altså antipasti (kalde forretter), primi (pasta, gnocchi, supper og risottoer), secondi (hovedretter av fisk eller kjøtt) og desserter. Et slikt ambisiøst løp er det færre og færre som tar sjansen på å følge, selv i Italia, og man trenger ikke følge det her, heller. Man blir mer enn mett nok av to retter. Så denne gang nøyde vi oss med å dele én av pastarettene. Den var da også veldig god.

Mezzelune – pastahalvmåner – fylt med breiflabb og servert med en tomatisert skalldyrsaus, var ypperlige. Ikke for tykke i deigen, silkemyke, kokt på sekundet riktig. Skalldyrene i sausen – blant annet kamskjell – var spenstige, men ikke seige, og det fungerte strålende med breiflabb i fyllet. Tomatsausen hadde fått kose seg lenge, den hadde fått intens og rik smak og duft, og var muligens montert med en gremolata som ga overtoner av sitron.

Fra avdelingen for hovedretter hadde mitt bordfølge valgt tunfisk, som var stekt nøyaktig etter ønske. Fisken var saftig og fin og uten trevler. En enkel saus av kirsebærtomater med oliven og kapers dannet underlag, mens potetene kom i et tårn ved siden, stablet med blomkål, broccoli og radicchio. Helt på 90-tallsmaner; det gjorde ingen ting. Men den bitre smaken av radicchio truet med å dominere.

Saken fortsetter under bildet.

GOD SERVICE: Selv om servitørene har det travelt, skuffet heller ikke de hos Ruffino. FOTO:TROND SOLBERG/VG
GOD SERVICE: Selv om servitørene har det travelt, skuffet heller ikke de hos Ruffino. FOTO:TROND SOLBERG/VG

Det samme opplevde jeg med min rulade av fasan, fylt med asparges og servert i en gorgonzolasaus, servert med et noenlunde tilsvarende tårn. Denne retten har jeg tidligere vært begeistret for, men denne gang falt den ikke fullt så heldig ut. Bitterheten i både radicchio og asparges, samt den nokså kraftige gorgonzola-smaken, overdøvet samlet den vare viltsmaken i fasanen. Her kunne én bitter ingrediens med fordel vært byttet ut med noe som skapte mer sødme som kontrast. Hver enkelhet var bra utført, men den mistet balansen som helhet.

Balansen var det derimot ikke noe å si på hos servitørene, som virkelig kan kunsten å lage en liten fest ved hvert bord. De har det travelt, ja vel, men på den riktige måten, med blikk for gjestene, glimt i øyet og med faglige kunnskaper og stolthet. Som på det beste i Italia. De representerer kjøkkenet på utmerket vis, og er med på å gjøre et besøk på Ruffino til en virkelig trivelig og genuin restaurantopplevelse i klassen ”god, borgerlig, italiensk familierestaurant”.

Etter all maten var det vanskelig å finne plass til desserter, men personalet overtalte oss. En tiramisù var tradisjonelt og riktig laget med fingerkjeks som bunn, ikke for tørr, med masse smak av espresso og Marsala-likør og en luftig mascarponekrem. Og etter mange nedturer ble vi endelig minnet om hvordan en pannacotta skal være: Bevrende lett og myk, gelatinøs og nesten flytende, melkehvit, velsmakende, perfekt.

Saken fortsetter under bildet.

DESSERT: En italiensk gelato har man alltids plass til. FOTO:TROND SOLBERG/VG
DESSERT: En italiensk gelato har man alltids plass til. FOTO:TROND SOLBERG/VG

Mat som på sitt beste er ypperlig, og som på det jevne er god, sammen med vennlig og varm atmosfære, gjør Ruffino til en italiensk stjerne i Oslo.

Ruffino

Arbins gate 1 0253 Oslo

22 55 32 80

Valuta for pengene: Ikke like rørende billig som i Italia, men standard for Oslo.

Atmosfære: Trivelig og tradisjonell, italiensk, borgerlig familierestaurant.

Priser: Antipasti 139-189, primi 198-295, secondi 289-298, desserter og oster 95-149, 3-retters menyer (min. 2 personer, må forhåndsbestilles) 460-550, 4-retters menyer (min. 2 personer, må forhåndsbestilles) 720-725.

NB: Det hender Ruffino har hvite trøfler. Da gjelder det å slå til.

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldels. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.

Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.

usedvanlig god opplevelse

meget god opplevelse

god opplevelse

en grei opplevelse med en del feil og mangler

en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

usedvanlig dårlig opplevelse

Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Restaurant

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?