Restaurantanmeldelse av Code: Moderne klassisk, liksom

Bjørvika er ikke stedet for dem med nyttårsforsetter om vektreduksjon. Her er alt du kan drømme om. Bak uniforme byggeklosser skjuler det seg et antall restauranter som er på størrelse med det hele Oslo hadde på nittitallet. 

I bakerste rekke, den første som ble bygget, ligger den relativt nyåpnede Code. «Bak det klassiske førsteinntrykket skjuler det seg moderne detaljer», sier de selv. Det er en vovet påstand å si fasaden på hus nummer fem i Barcode-rekken er klassisk, men med interiøret har de tatt noen klassiske grep.

Art deco – forrige gang denne stilen var populær var det restaurantboom i USA. Fine Dining ble erklært død, enkel mat var i vinden og familiene spiste søndagsmiddagen sin ute. De satt ellers hardt i det på den tiden. Det store krakket halverte verdien på børsen, og depresjonen varte mot slutten av 30-tallet. Samtidig åpnet titusener av hverdagsrestauranter. Myndighetene stengte grensene, og på den måten ble det mangelen på arbeidere som førte til at kvinner fikk plass både på restaurantkjøkken og på restaurantgulv. Krakket førte til en ny deal som gjorde forskjellene i USA mindre enn de noen gang hadde vært.

Maten på Code henter inspirasjon fra denne tiden, og vi starter med en lobster roll, som kanskje kan få navnet hummerkveil på norsk. Den ble servert første gang på Perry’s i Milford, Connecticut i 1929. På Code er brødet er luftig og hummeren saftig - det som mangler er syre. Den skal visstnok være i cruditeen, eller salaten, som ligger ved siden av.

Selleribrødet serveres med pisket smør med salt og kyllingfett. Brødet smaker lite av selleri, men det er luftig og har en fin skorpe. Smør som blir pisket mister noe av smørsmaken, og jeg liker best gyllent smør som det nærmest spruter kjernemelk fra når jeg drar en stripe med kniven. Smør kan, om det er syrnet og vasket på skikkelig vis, være en fantastisk rett i seg selv. Dette er luftig og litt smakløst.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En ishavsrøye kommer med syltet knutekål og majones, overdrysset med aske. Fisken er varmebehandlet med en skibrenner, ifølge den blide servitøren. Majonesen ser ut som den er lagt litt for fort. Det er ingen usmak på fisken, men den syltede knutekålen er søt og det blir litt mye majones. Asken har samme funksjon som flass på en svart jakke. Den er i grunn bare forstyrrende.

Les også: Michaels - hvis du vil feste med fiffen

Artikkelen fortsetter under bildet.

En krabberisotto med ris av typen arbori, igjen presentert med et smil fra servitøren, er akkurat passe kokt. Den søte krabben får motstand i den gode syren og litt tekstur blir tilført med jordskokkchips. Dette er kveldens beste rett selv om krabbe ikke akkurat er i sesong.

Tartar kan ofte være et stridens objekt. Noen mener det bare finnes én måte rått kjøtt kan serveres på, og at variasjonen bare kan bestå i om den røres her eller der. De tar feil. Er man en purist på feltet skal en tartar være av hest. Ellers er alt lov. Denne tartaren har en eggekrem som pakker kjøttet inn i fett. De syltede gule betene gir syren. Sjalottløken og revet Gruyere tilfører sødme og det hele er toppet med kjørvel og chips. Det er ikke hest, men det er allikevel en ok tartar med et kjøtt som ikke smaker all verden. Kjøttet, får vi opplyst, er fra Nortura. Det er kanskje i denne retten det moderne tilsnittet er å finne.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hovedretten, confitert and, er tørr, og raguen virker som et resultat av et litt umotivert kjøkken. Halve tørkede aprikoser overrasker i sausen. Kjørvel og chips er garnityr også her.

Desserten, en financier (liten, søt, rektangulær mandelkake), serveres på crème anglaise (søt eggekrem) med is og sjokoladesaus. Retten viser kjøkkenets gode håndverk, men samtidig understreker den kjøkkenets manglende finesse når det kommer til hvordan retter legges på tallerken.

En femretters meny er mettende på Code, men den føles i overkant dyr i forhold til det man sitter igjen med av smaksminner og opplevelse. Det hele virker litt kalkulert og umotivert. Snacksmenyen virker som det beste valget med østers, hummerkveil og en sauepølse vi alle burde satse på i kampen mot fulle fryselagre.

Det er bare å vente på krakket og håpe på en ny og grønn deal for alle.

Lese mer? Her finner du alle våre artikler!