Restaurantanmeldelse av Bristol Grill: Grill uten gnist

Med stengt ytterdør og duften av ostesmørbrød til personalet må en av Oslos mest ærverdige restauranter ta seg sammen.

For tre år siden ruslet jeg fornøyd ut av dørene på Bristol Grill etter et vellykket julemåltid. I mellomtiden er den tradisjonsrike restauranten blitt både pusset opp og fornyet.

Men det er lite som tyder på ny giv når spisestedets egen inngang fra gaten, gjennom garderoben og deretter ventebaren, er stengt. Et A4-ark festet til de tunge, svarte dørene ber gjester benytte hotellets hovedinngang. Arket er i det minste laminert.

Lokalene er svært forsiktig renoverte. Det gjør ikke noe. Oslo trenger en tung og alvorlig restaurant til å demme opp mot den evige strømmen av steder med eksponerte himlinger, betonggulv og kule, men ukomfortable klasseromsstoler. Veggene mellom blyinnfattede glass er fortsatt kledd med mørke paneler og stolene er betryggende lik de gamle, selv om de kanskje er en anelse mer smekre. Det forferdelige teppet er borte og erstattet med et nydelig, fiskebeinsmønstret tregulv. Kjøkkenet innerst i lokalet er nå åpnere enn noen gang, og fra kullgrillene blafrer dyporansje flammer.

Likevel føles det litt halvferdig. Det er riktig nok litt tidlig på kvelden, men når vi setter oss til bords er det kun fire av bordene som er dekket opp. De mange andre bordene i rommet står tomme med hvite duker og brettede servietter, lik små hvite flagg i en restaurant som ser ut til å ha overgitt seg.

Menyen har alle klassikerne som lutefisk, juletallerken og pinnekjøtt, men også andebryst, kveite og ytrefilet av oksefilet. Men det er surt og kaldt ute og jeg har ikke spist julemat siden 2017. Julematen er heldigvis noe bedre enn mottagelsen skulle tilsi.

Gravet hjort er den beste forretten. Det mørke viltkjøttet blir litt borte på en like mørk tallerken med små mørke klatter av solbærsaus, enda mindre biter av ristet steinsopp og runde baller av grønne epler. Hjorten er spesielt mør, men smaker i minste laget. Sausen er søtlig, eplene svært syrlige og sammen med det rike kjøttet er helheten likevel balansert. Presentert på en lys tallerken hadde det både sett friskere ut og sannsynligvis virket som den smakte mer.

En mi-cuit, eller lett posjert sylinder av ørret med små smuler rug, røkt eggekrem og fennikelkrem holder ikke samme nivå. Med dobbelt så mye krem som ørret er størrelsesforholdet mellom fisk og tilbehør uharmonisk. Fennikelkremen smaker for lite, mens eggekremen oppleves mest som en veldig tykk majones. Det blir ikke nok variasjon i smak og tekstur i en rett som savner både tyggemotstand og noe syrlig til å bryte opp smaksbildet.

Vi blir sittende lenge nok og vente på hovedrettene til at det blir irriterende med servitører, kokker og bartendere som står og skravler i den andre delen av lokalet mens en enslig kokk griller ostesmørbrød til dem i en kostbar Josper-grill.

Når den endelig kommer er svoren på ribben måltidets suverene høydepunkt. Den er uvirkelig luftig og lett slik at den knaser perfekt helt uten harde partier. Svinekjøttet er også velsmakende og saftig, med unntak i små partier. Men resten av den tradisjonsrike juletallerkenen klarer ikke holde følge. Både julepølsene og medisterkakene er intetsigende, akkurat slik som rødkålen og sausen. Det lille ekstra som kunne løftet denne et hode over resten av landets juletallerkener, mangler.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Pinnekjøttet som ved forrige besøk var en orgie av mektige fete og salte smaker er nå litt tørt og mest salt. Og kålrabistappen som jeg hadde gledet meg til er karakterløs, uten dybde og kompleksitet.

Det er riktignok tidlig både i uken og i sesongen, men vi blir sittende alene midt i lokalet helt til en enslig hotellgjest dukker opp like før desserten. Den stengte inngangsdøren, bordene som aldri blir dekket opp og ostesmørbrødene til personalet er tydelige tegn på en restaurant som har mistet noe av gnisten. Julematen er ikke god nok til å redde et ellers skuffende besøk. Her må noen endre kurs før det går riktig galt.

_____________________________________________________________

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.

Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.

6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet

5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet

4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet

3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet

2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk

Merk at bildene tas på en annen dag enn anmelderen er der.

Følg oss også gjerne på Instagram: @Godtno