Restaurantanmeldelse av Kverneriet: Sjefsburger

Kverneriet på Majorstuen har Oslos beste burger.

Jeg elsker hamburgere! Fra store saftige burgere som du blir sliten i armene av å holde, til små smaksrike og artistiske miniburgere. Jeg har spist dem i alle slags varianter i over 30 år. Fra burger med fritert bacon, ost og ekstra hamburgerdressing, fortært i et trekkfullt busskur i ly for ubarmhjertig bergensk høstregn. Til fjongere varianter i Japan med gåselever og trøffel servert på pressede hvite duker av menn i dress. Likevel er jakten på den beste burgeren aldri over.

Kverneriet på Majorstuen er mer forseggjort enn konkurrenter som Munchies og Illegal hva angår lokaler. Plassen består av et stort og industrielt rom med digre fasadevinduer, og en liten mezzanin. Her kan det nok bli riktig så god stemning sent en lørdagskveld med trangt mellom bordene og en bred bar innerst i lokalet.

Fikk du lyst til å lage hjemmelaget burger? Her finner du alle våre burgeroppskrifter.

For meg deles burgeren, eller burgeropplevelsen i fire elementer; selve karbonaden (pucken eller kjøttstykket om du vil), brødet (eller bollen), garnityret og siderettene. Og jeg er av den oppfattning at de to første, pucken og bollen, generelt tillegges for mye oppmerksomhet.

Selvsagt er en perfekt stekt japansk kjøttbit laget av lykkelige kuer som kun har spist tofu og fått daglig massasje bedre enn brusk og sener fra Rogaland. Men midt i mellom de to, der de aller fleste burgere befinner seg, er det jammen ikke lett å kjenne forskjell på kjøttet når det drukner i blåmuggost eller sylteagurk.

Brødet har kun en oppgave – det skal ha nok struktur til å holde resten av burgeren sammen. Dette fordi de beste burgerne alltid spises med hendene. Det bør også være mykt og søtlig på smak.

Det er på garnityret og siderettene at en ordentlig burgeropplevelse kjennes. Det har de tatt innover seg på Kverneriet. I tillegg til selve hovedattraksjonen – åtte ulike burgere – består menyen av syv sideretter, som chiliglaserte kyllingvinger og spareribs, i tillegg til mer klassisk burgerfølge som løkringer og friterte ost- og chilinuggets.

Aller best er umami-burgeren, oppkalt etter denne femte (i tillegg til søtt, salt, bittert og syrlig) og litt ubestemmelige, men akk så tilfredsstillende smaken. Burgeren kommer toppet med selve symbolet på umami, shiitakesopp trukket i soyasaus, i tillegg til bakt tomat, en tykk søt og syrlig løkmarmelade og et tynt flak av bakt parmesan. Selve kjøttpucken fungerer mest som et verktøy for å få denne smaksbomben inn i munnen og har akkurat nok fedme til få hjernen til å lyse opp på alle nytelsesreseptorer.

Du kan faktisk lage umami-burgeren hjemme. Klikk her for oppskrift!

Hvis du syntes en slik nerde-burger høres for jålete ut skal du heller velge «The Boss med samme kjøtt og bolle. Men her servert med stekt sopp og løk, pepper- og honningglasert bacon, chipotlemajones og Jarlsbergost. En ordentlig mannfolkburger som er lett å forstå seg på og derfor lett å like. Det er det krydrete baconet med sin honning- og pepperglasering som gjør at denne burgeren sjefer over flere av byens andre gode burgere.

Flere av siderettene er også fremragende. Fra et nabobord med voksne menn i antrukket for anledningen i t-skjorter med ulike Star Wars-motiv, overhører jeg en slå fast at løkringene er fra Hoff. Selvsagt det reneste nissetøys! De store, hjemmelagde ringene er herlig saftige inni og samtidig knasende sprø utenpå.

De friterte chili- og ostenuggetsene er enda bedre. Rykende ferske fra kjøkkenet er osten smeltet og har den perfekte teksturen som lager lange ostetråder når du tar den første biten. Ostens deilige fedme pakker behagelig inn chiliens skarpe sting.

Trøffel-pommes frites-ene står det verre til med. De er laget fra grunnen og fritert flere ganger. Men etter noen få gode munnfuller blir det brått for mye. De er tunge og altfor fete. Et resultat av enten for kald olje, eller for varm «nedkjøling» skulle jeg tro. Det hjelper heller ikke at «trøffel»-pommes frites-ene aldri har møtt en trøffel, men snarere er sprayet med trøffelolje, et produkt som har lite til felles med den eksklusive råvaren den er oppkalt etter.

Når vi påpeker dette til vår servitør er det tydelig at hun har hørt det før. Det er denne siste glippen som holder toppkarakteren unna. Dét og prisene. Med burgere til rundt 150 kroner legger Kverneriet seg i det øvre burgerprissjikt. Prisene er markant høyere enn Munchies og Illegal, men kvaliteten er likevel slik at det rettferdiggjør en solid karakter. Er alle burgerne marginalt bedre på Kverneriet enn hos konkurrentene? Det er ikke sikkert, men umamiburgeren er min lokale favoritt.

Her finner du alle våre restaurantanmeldelser!