Restaurant Slippen: Frydefullt i Fredrikstad

Restaurant Slippen får til det som så mange spisesteder sliter med å få til: En velsmakende, hyggelig og kompetent restaurantopplevelse.

Der Fredrikstad ligger, i grenseland mot sommerlandet Hvaler og mot Sverige og med sin unike og unorske gamleby, er byen porten til mange fine opplevelser. Og fra i morgen av går sultne og tørste sjøulker fra The Tall Ships Races i land langs Glommas bredder, mens seilskutenes høye master duver i takt med mastene på myriader av fritidsbåter.

Denne byen har så mye godt å by på; de siste to årene også restaurant Slippen.

I gamle Berthelsens mekaniske verksted ved Vesterelva ligger Slippen i trivelige, uformelle og stilige lokaler. Alt er preget av omhu og profesjonell tilnærming til å servere ærlig og god mat. Hyggelig betjening, lave skuldre og beundringsverdig respekt for råvarer og smak gjør dette til en restaurantopplevelse det er verdt å skrive et postkort om.

Utsikten fra panoramavinduene innbefatter arkitektkontoret Griffs smekre gangbro som en drøm om eleganse i sommerkvelden – og til de samme arkitekters like elegante litteraturhus på motsatt bredd, som formodentlig ligger og drømmer om bevilgninger i solgangsbrisen.

Menyen er ikke stor, men gjennomtenkt. Den har som seg hør og bør på et slikt sted et sterkt innslag av sjømat, og i tillegg til de fire-fem rettene i hver kategori, serveres også en varierende meny fra dag til dag, basert på råvaretilgang.

Innledningen imponerte. Bevares, alt sammen var veldig pent. Både den peppermarinerte hval-carpaccioen med persillemajones, sellerivariasjoner og stekt eple, og den vakre fiskesuppen med laks, kveite og skalldyr.

Men det som imponerte mest, var heldigvis smaken. Praktfullt hvalkjøtt, smeltende mørt og med djervt peppersting, fant smaksharmonien med de øvrige ingrediensene. En flott prestasjon.

Men fiskesuppen … aye-aye, Skipper, splitte mine bramseil, for en smak og konsistens! Med fine overtoner av hvitvin og anis var den som en fløyelsmyk passatvind mot ganen.

Oppstemt så vi frem til fortsettelsen. Selv prøvde jeg kartets eneste kjøttrett, en liveche-kylling med persillekombinasjoner, deilig maispuré og stekt minimais.

Medspisersken, som fremdeles ikke spiser kjøtt, kunne ha valgt både boknafisk fra Tromsø og kveite, men endte med en saftig breiflabb med spenstig nykål, nykålpuré, samt søte, spede gulrøtter og erter.

På papiret ser man straks faren: Hver rett kunne lett blitt overlesset og overdandert. Men omhu for detaljene, respekt for råvarene og godt utenkte smakssammensetninger gjorde allikevel at dette holdt helt til kais. De perfekte nypotetene vendt i smør bidro til sommerstemningen.

Det er egentlig bare to små ting som trekker ørlite ned. Små, men viktige.

Det ene er et noe kjedelig og lite utvalg vin på glass, som gjør det vanskelig å lage helt gode kombinasjoner med rettene på menyen. En viss mangel på kompetanse og sikkerhet på vinsiden kunne også merkes hos våre blide og oppmerksomme servitører. De visste ellers god beskjed om kjøkkenets prestasjoner.

Det andre punktet lå i at ventetid mellom rettene gjennomgående var for lang, enkelte ganger altfor lang. Antallet servitører i spisesalen er ikke noe å si på; de hadde prisverdig god tid til gjestene, så jeg mistenker at forsinkelsen oppstår i kjøkkenet.

Men et svært godt ostefat med deilige kompotter, trøffelhonning og annet nydelig tilbehør, forsoner en jo med det meste. Det samme gjorde den deilige, smaksrike, glovarme og flytende sjokoladefondanten med en artig banan-is, fin pasjonsfruktsirup og karamelliserte bananer.

For ikke å snakke om den hvite sjokolademoussen, luftig som en sommersky, med bringebær-is og både ferske og tørkede bringebær, samt generøse dryss av sjokolade ispedd syndige små dråper flytende lakris.

Legg så til en hyggelig uteservering, et utmerket utvalg norsk øl fra fjern og nær, og at vinkartet, ut over svakhetene med enkeltglassene, har bra flasker i alskens prisklasser.

Samlet blir dette oppskriften på et vellykket spisested. Den samme oppskriften som så mange norske spisesteder i vannkanten ikke en gang vet at de mangler.

Men, skip ohoi, oppskriften kommer jo ikke rekende med flaskepost. Små studieturer til steder som Slippen i Fredrikstad kunne gjort mange nordmenn gladere i fellesferien. Ikke bare i fellesferien, forresten. I Fredrikstad bør man være svært fornøyd med å ha en så god, og allikevel usnobbete og trivelig restaurant som Slippen på draftet året rundt.