Restaurantanmeldelse av Hos Thea: Trivelig, men utdatert og overpriset

Den hyggelige nabolagsrestauranten klarer ikke helt å leve opp til gammelt, godt rykte.

Det finnes vel knapt en restaurant i Oslo som er koseligere enn Hos Thea på Skillebekk. Det sorte eksteriøret med ett enkelt bord på fortauet minner om scener fra en fransk tv-film på 80-tallet. Inne er det lunt og romantisk med hvite bryllupsdraperinger over gamle stoler og intens fyr i peisen. Det er like hjemmekoselig og sprengvarmt som en søndagsmiddag hos farmor.

Det er ikke bare visuelt at Hos Thea befinner seg i spisestuen til farmor på 80-tallet. Menyen er også en eklektisk miks av fortidens teknikker og meny-utrykk fra den gang far var ung. Nå er jeg den første til å innrømme at dagens hipster-gourmet har vel mye fermentering og røyk. Men med beskrivelser som «Duo av…,» «Trilogi med...,» og ikke minst «Varieté av…» høres denne menyen mer ut som en sketsj av Wesensteen enn noe som skulle kunne lokke dagens nye generasjon av restaurantgjester.

Nå er det ikke slik at umoderne mat ikke kan være velsmakende. Min duo av kamskjell med lime- og estragon-beurre blanc samt løyrom har en rik og salt saus hvor den knasende rognen fra lagesilden er et velkomment innslag. Kamskjellene har fin tyggemotstand uten å bli seige. Det er i det hel tatt en god rett som likevel kunne vært stekt kortere og på høyere varme for en optimal konsistens og karamellisering.

Jeg spiser også et fint rosastekt andebryst med nok en mektig fransk smørsaus og granateplekjerner som ikke bidrar med annet enn farge og følelsen av tygge på nøtteskall. Men foruten den vellykkede steketemperaturen på kjøttet er det en forglemmelig og skuffende rett.

Da er det som presenteres som en liten club sandwich langt bedre. Det er i realiteten et lite tårn av brioche, vaktelbryst, tørket tomat og foie gras som har lite til felles med en klassisk club sandwich. Forsøket på å fremstå som kreativ og nytenkende er like mislykket som det er åpenbart. Men selv om denne retten også serveres med en søtlig fransk smørsaus er den innsmigrende med sine flotte ingredienser.

Brioche kan også fylles med vaniljekrem og sjokolade - perfekt til helgekosen!

Det er først når vi kommer til hovedrettene at det bærer riktig galt av sted. Et stykke av den kostbare fisken piggvar er for mye stekt og altfor tørt for dagens spisegjest. Trøffelhollandaisen den serveres med er isolert sett en god idé. Men den blir for fet og rik for ganen, som etter den ene smørsausen etter den andre nå skriker etter syrlighet. Potetene som er kuttet i macédoine, en klassisk fransk kubestørrelse på cirka 5x5mm, føles unødig overarbeidede og kunne med fordel budt på mer smak enn teknikk.

Kveldens største skuffelse er likevel en indrefilet av hjort servert med grønne bønner og en reduksjonssaus med røde bær. De grønne bønnene knaser i tennene slik de skal, men trenger mer smak av for eksempel baconfett, løk eller gjerne trøffel som de åpenbart har på kjøkkenet. Retten står uansett ikke til å redde. Den er totalt spolert av den sukkersøte sausen som hjortefileten svømmer i. Sausen dominerer smaksbildet og oppleves mer som en fruktkaramell enn en reduksjon av kraft hvor friske røde bær er tilsatt til slutt for gi balanse og syrlighet. Hjortens magre filet har ofte godt av rike og fete sauser. Men i denne uharmoniske kombinasjonen blir viltsmaken helt borte.

Prøv heller en hjortefilet med jordskokkpuré og peppersaus! Oppskriften finner du her.

Mens maten hele tiden er nærmest komisk utdatert og aldri blir bedre enn akseptabel, er servicen på et helt annet plan. Gjestene blir møtt med en ektefølt gjestfrihet og ro som man dessverre alt for sjelden opplever her hjemme. Det er nok det som gjør at rommet fylles av gjester utover kvelden. Men ikke engang knitrende fyr i peisen er nok til å oppveie for kjøkkenets blemmer. Med hovedretter til rundt 350 kroner og en 6-retters meny til 735 kroner ser det ut som prisene er det eneste som holder dagens nivå her Hos Thea.

Skal du ut og spise i helgen? Her kan du lese alle våre restaurantanmeldelser.