Restaurantanmeldelse av Way Down South: Holy smoke!

Du må utenlands for å få bedre barbecue enn på nye Way Down South.

Det er lite som er mer forlokkende enn den søte røyklukten av ekte barbecue som henger over borettslaget når fars «low and slow»-spareribs godgjør seg på verandaen i timevis. Selv om den herlige duften blir vanligere i stadig flere nabolag har denne kulinariske retningen foreløpig fått lite oppmerksomhet i hovedstadens voksende restaurantlandskap. Men de få som serverer disse godbitene, langsomt røkt på lav temperatur, begynner å bli riktig flinke.

Den enorme uteserveringen til Way Down South i skråningen ned mot Akerselva bak DOGA bader i lav vårsol. Her ute er det klart for storinnrykk med trebenker, vanlige spisebord og lave sittegrupper. Innenfor store fasadevinduer henger fortsatt elementer igjen etter forrige leietager. Med små justeringer fremstår det mer harmonisk og gjennomført enn tidligere.

Den enkle menyen består av fem ulike typer kjøtt, en cheddar- og jalapeñopølse, og like mange sideretter. Siden kjøttet tilberedes over tid på lave temperaturer er det ikke uvanlig at en «smokeshack» som denne går tom for enkelte kjøttstykker i løpet av kvelden. Det er derfor lurt å stole på kjøkkenet og deres utvalg av kjøtt og sideretter. På den måten får du det som er på sitt beste akkurat når du bestiller.

Akkurat idet vi bestiller er det brisket, eller bringe, som er aller best. Den fremre delen av oksebrystet som vi her hjemme stort sett har brukt til kjøttdeig, er paradegrenen til amerikanske barbecue-mestere. Den blir tilberedt så lenge som 8–10 timer på temperaturer rundt hundre grader, og jeg har sjelden fått den bedre enn dette. Den er så saftig at den glinser av smaksrik kjøttsaft og så mør at den smelter på tungen i en harmonisk blanding av salt og nydelig integrert, søt røyksmak.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Det viser seg fort at St. Louis style spareribs, som er like lange, kjøttfulle ribber fra den benholdige delen av svinesiden holder samme høye nivå. Denne stykningsdelen har mer tyggemotstand og flere nyanser enn oksekjøttet vi nettopp spiste. Det karakteristisk s østlige svinekjøttet med fettrand hvor røyksmaken har fått ordentlig tak, er en perfekt munnfull. Den rike glaseringen laget på fiken og tørket mild poblano-chili binder de ulike smakene sammen på fortreffelig vis.

Men selv om kjøttet er aldri så godt er det en av siderettene som er måltidets høydepunkt. Vanligvis synes jeg maisbrød eller cornbread er godt. Men dette elsker jeg! Denne sørstatsklassikeren, som befinner seg et sted mellom brød, krydderkake og polenta i både smak og tekstur, er ofte for tørr. Dette brødet smuler perfekt og er samtidig så saftig, så søtt, så salt og så vidunderlig smaksrikt. Det er i tillegg dekket med pisket smør iblandet honning som får tennene til å løpe i vann.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Ved siden av ligger vaffelmønstret søtpotetfries som er luftige inni, sprø utenpå og slett ikke like tunge som søtpotetfries kan være. Spiser du dem først, slipper du også at de blir litt bløte hvis de får ligge for lenge. Husets coleslaw som er laget med eplesidereddik uten majones knaser godt i tennene og er et etterlengtet syrlig element mot de mange søte og fete komponentene.

Makaroni i ostesaus, eller mac n' cheese om du vil, tilsmakt med trøffel holder ikke helt samme klasse som resten av serveringen. Makaronien er mer overkokt enn den skal være og selv om det er snert av chili i ettersmaken blir trøffelsmaken for dominerende. Smaken blir hengende igjen helt til jeg tar en bit av noe annet.

Ekte amerikansk barbecue er kunstform som handler om tålmodighet og selv-redigering. Det krever sin kokk å våge å la tiden og røyken gjøre sitt møysommelige arbeid alene der inne i røykeren. Det er lett å bli usikker underveis og ivrig forsøke å tvinge frem resultater på tallerkenen. På Way Down South tar de seg tid til å la kjøttet røykes så lenge som det behøver mens kjøkkenet forbereder de glimrende siderettene. Servicen er hyggelig til stede uten å gå i veien slik den skal og gjester i alle aldre ser ut til trives. Det er i det hele tatt et trivelig sted å innta et spesielt velsmakende måltid som du kanskje må helt over Atlanterhavet for å få bedre.

Lese mer? Du finner alle våre artikler her!