Restaurantanmeldelse av Kanpai Izakaya: Skål!

Det er enkel og tilfredsstillende mat, servert enkelt og raskt, med et stort utvalg av sake og øl. Det kan jo umulig gå galt, eller?

Vi befinner oss i et kryss, der trikken skriker i svingen, bare et steinkast unna Hegdehaugsveien. Her ligger en kjeller fylt til randen av røde papirlamper, eikeinnredning og lukt. En izakaya er den japanske versjonen av bistroen. Den vi besøker er en ren og pen variant, som det passer seg mot vest. Klientellet er ungt og har smittende godt humør. Stemningen er god, selv på en tidlig ukedag.

Det er treverk – lyst og mørkt brunt. Det er vimpler og gardiner i døråpningene, det hele er godt egnet til posering for some-materiale.

Kanpai Izakaya er en av flere andre som ikler seg navnet i hovedstaden. Det er en i toppen av Sommero, en i fest-passasjen ved Youngstorget, en i Trondheimsveien, og så den som kom aller først: Izakaya ved St. Olavsplass. Alle har forskjellige gyoza, kjøtt på pinne, sake og øl.

Der stemningen er av de bedre, er maten mer midt på treet. Det meste er godt, noe er veldig godt, men noe ender opp som rart.

Det er de enklere bitene som gir den beste smaken.

Kar-age (fritert kylling) er sprø, salt, og toppet med den japanske chiliblandingen togarashi. Østers med sake-sorbé og rogn er søt og salt. Gyoza er knasende sprø på utsiden, med et mykt og saftig indre.

En cocktail av pasjonsfrukt blir servert med togarashi limt på randen av glasset. Den ser tropisk ut, og smaker mye av søtt og surt. Servicen er blid, hyggelig og tilstedeværende.

Menyen er delt inn i ulike deler. En med klassiske Izakaya-retter, en med mat fra kullgrillen, sushi og maki, og en satt meny. Den heter smak av Japan. Det er en bred meny med egne spesialiteter. En kreasjon de kaller «Norway meets Japan», er rullet som en ikura og fylt med laksetartar og ørretrogn.

Det er en voldsom smaksopplevelse. Det voldsomme og overlessede smaksbildet blir tatt videre i retten soba carbonara. I en kremet saus ligger sobanudler og kongekrabbe. Det er garnityren som gjør det hele forvirrende med mengder av bonito-flak, ørret og lodderogn, og til slutt strimlet nori. Dette kunne vært et svar på den kjente retten spagetti og løyrom, kanskje enda bedre med den saftige krabben. Men fokuset forsvinner, og all smaken forvirrer.

To spyd med kylling er grillet, og toppet med en teriyaki-saus. Det blir litt søtt, men det er også salt og godt. Fra grillen følger også grillet svinekjøtt. Det er salt, og noen biter er saftige. En puré av søtpotet gjør ikke retten så mye bedre, men den tilfører farge på tallerkenen.

Til dessert serveres en grønn matcha crème brûlée. Med frukt fra andre steder og andre sesonger som pynt. Med en klar smak av matcha, med en dyp rund bunn fra fløte, en tynn og knasende skorpe av smeltet og brunet sukker.

Det er et sted der du lett kan samle mange venner, Kanpai. Ordet er en japansk skål, tøm begeret, som bør ytres lett euforisk med iver. For her kan ingen si det ikke finnes noe de ikke har lyst på. Til det er menyen for lang. Ingen av rettene er av de beste i byen, men de er gode nok, og regelen er ganske enkel. Ingen måltid er bedre enn selskapet.

Så ta med de beste av venner, bestill alle smårettene, drikk cocktail, mocktail, sake, vin, øl og brus. Skål! Til tallerken er tom og begeret igjen må fylles.

KANPAI!