Restaurantanmeldelse av Astral: Astrale opplevelser

Nyåpnede Astral på Lilleborg Torg i Oslo byr på flotte matopplevelser i kule omgivelser, men med noen få innkjøringsproblemer.

Akerselva er nærmeste nabo, det gamle industrilokalet er praktfullt restaurert. Stedet er kult, stemningen livlig, og med både begeistring og melankoli kunne vi konstatere at musikken var akkurat den samme som vi selv pleide å spille på vorspiel, både for en halv og en hel generasjon siden og kanskje enda lenger tilbake.

Brød med fennikel og en deilig hummus av grønne erter satte tonen; skikkelig digg. En kyllingbuljong, intenst konsentrert, med söl, bønner og sprøtt kyllingskinn var hjem for en østers, og kontrasten mellom kylling og skalldyr var god og interessant. Den som ikke ønsket kjøtt, fikk buljongen byttet ut med en fin dashi på tang og annet sjøgodt.

Så kom et perfekt posjert egg med nepe og reddik, varsomt varmebehandlet, samt sukkererter og erter fra Brimse gård i Rogaland, fantastiske på smak og farge. På toppen: revet, røkt reinsdyrhjerte. Smakskontraster og teksturer var på topp, skjønt man merket litt lite til hjertet. På den andre siden av bordet var reinsdyrhjertet erstattet med løyrom, og også den kunne stått noe tydeligere frem. Et lett hveteøl fra Eiker satt utmerket til det hele.

Så tok sommeren farvel med stekt makrell, servert med grønn blomkål og syltet slangeagurk i kjernemelk, samt brønnkarsekrem. Skinnet, med rike undertoner av sot, var deilig sprøtt og fisken perfekt, skjønt balansert akkurat på den riktige siden av grensen mellom den saltmengden så feit fisk trenger, og for mye. En sart og fin Alvarinho var med på sensommernotene.

En rent vegetarisk rett fulgte, syltet og stekt kantarell på terte, med flak av rød og hvit blomkål, samt en myk og velsmakende steinsoppuré. Også denne retten utmerket seg med mange interessante kontraster med gode teksturer og god balanse.

Den fiskespisende fikk nå hygge seg med stekt lysing med saus på kamskjell og taskekrabbe. Igjen en virkelig god rett. På min side av bordet kom langtidsstekt lammenakke med løkkompott, hasselnøtt og lakris, samt tynne skiver av syltet rødbete. Store smaker. Sødmen og jordtonen i betene balanserte fedmen og fjøssmaken fra lammenakken, et nokså dristig stykke kjøtt, men dette fungerte flott. Det ble litt mye rødbete i forhold til lammet. En burgunder satte et lite, men tydelig utropstegn etter denne fanfaren fra kjøkkenet.

Fanfare, ja. Nå som måltidet begynte å bli et par timer gammelt, begynte også musikken, som til å begynne med hadde virket så kul, å bli slitsom. Akustikken er ikke den beste. Med høy musikk snakket folk enda høyere, og ved bordet måtte vi be hverandre gjenta såpass ofte at det gikk ut over samtalen. Og enda var ikke det digre lokalet mer enn halvfullt. Fint at folka bak stedet gjerne vil lage en restaurant slik de «selv ville hatt den», men det er jo ikke sikkert alle vil ha det slik. Her har ikke Astral truffet balansen ennå. Dette ble helt tydelig etter at vi hadde hørt «Come On, Baby, Light My Fire» for tredje gang. Astral signaliserer videre å være et sted der man skal spise, før man går videre ut på byen, men vi fikk mest lyst til å gå hjem og hvile ørene. At et så utmerket måltid dessuten tar sin tid og koster endel, sier for meg at det er restaurantbesøket som for de fleste vil være selve festen, og ikke et vorspiel til noe mer.

På serveringssiden var det derimot bare omsorg og glede. Uhyre kompetent og vennlig, ujålete men samtidig proft og kunnskapsrikt til fingerspissene.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

En yoghurtsorbet med pepperrotolje og syltede knopper av tunbalderbrå var deilig frisk. Neste dessert, derimot, tomatvariasjoner med syltet hylleblomst og fermenterte moreller i en buljong av sitron og mer tomat, var ikke forløst som rett, iallfall ikke som dessert. Egentlig en grei tomatsalat, men på dette stedet i måltidet virket den bare malplassert. Syren og det naturlige saltet i mengden av tomater ble på ingen måte balansert av litt morell og hyll. Mer vellykket var da geitostkrem med timian, blåbær, syre, kvann og knekk av steinsopp, en skikkelig skogsaffære. Knekken var myk som fudge og satte seg i tanngarden, så man fikk ikke lyst til å gå på Løkka og kysse noen umiddelbart etterpå. En Asti spumante fungerte flott til, men alt i alt savnet vi det virkelige punktumet på dessertsiden.

Utenfor gikk Akerselva sin ferd mot fjorden, sensommerkvelden hadde blitt mørk, og der vi ruslet hjemover – rett hjem! – var vi enige om at vi var mer enn imponert nok til å glede oss til neste besøk, når høstfargene har kommet og alt har falt enda litt mer på plass.

Skal du ut og spise i helgen? Sjekk alle våre restaurantanmeldelser her!
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.
Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.
6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet
5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet
4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet
3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet
2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk