Restaurantanmeldelse av Den Blå Brygge: Prisene det eneste som holder høyt nivå

Å være restaurantanmelder er en deilig jobb, men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne gått bort til naboen på grillfest isteden.

Sommeren er den verste tiden av året å være restaurantgjest, og dermed også den verste tiden av året å være restaurantanmelder. For nå i juli stenger de aller fleste av byenes gode og spennende spisesteder brått i det Hvermannsen vender nesen sørover på jakt etter varmere vær. Vi få som blir igjen her trekkes ofte mot havet og til en av landets mange spisesteder i vannkanten. Spisesteder hvor kvaliteten sjelden er like bra som beliggenheten.

Den Blå Brygge på Hvasser i øykommunen Tjøme utenfor Tønsberg er et slikt spisested. Gjemt bak en molo, lengst der ute i havet, lyser den blå bryggen med kritthvite murvegger og værslitte markiser mot oss. Det minner litt om en middelhavstaverna med sine livlige greske farger. Fra utsiden er idyllen så nær som fullkommen, med fiskemottak og utsalg i andre enden av kaia, og med lokale fiskebåter fortøyd den ene etter den andre.

Menyen på Den Blå Brygge er rikholdig, og også den byr på sommeridyll med godbiter fra havet: Dampede blåskjell, fiskesuppe, breiflabb, kamskjell og lange. Jeg gleder meg over det store utvalget av lokal sjømat, og over at verken scampi eller tunfisk har fått plass. De mange kjøttrettene på menyen er kanskje litt urovekkende her i vannkanten, og utvalget av desserter som jordbær med fløte, istallerken, og panna cotta er vel traust. Likevel er det en meny som både frister og passer godt til stedet.

Men som på så mange andre spisesteder i den norske skjærgården, er det i gjennomføringen det svikter. Maten vi bestiller beveger seg hele tiden på den hårfine grensen mellom intetsigende og skuffende. Måltidet er faktisk ikke på noe tidspunkt bedre enn helt greit.

Den kremete fiskesuppen er et slikt «høydepunkt». Den kalde norske sommeren gjør riktignok at den straks får en tykk snerk på toppen grunnet en kjølig havbris, her vi sitter på uteserveringen, men det kan knapt kjøkkenet klandres for. Verre er det at suppen er for tykk og smaker for lite, selv om den tilsynelatende er laget med fiskekraft fra bunnen av, og serveres med saftige stykker av både laks og steinbit. Dandert med en dillkvast og en grønn urteolje er det også måltidets fjongeste rett. Helt greit altså, men ingenting du ville hatt problemer med å gjenskape hjemme.

Foruten at hvitvinen ikke har kokt lenge nok til å bli kvitt sin dominerende alkoholsmak, er det ingenting galt med de dampete blåskjellene. Men det er heller ingenting spennende med dem, der de ligger i det som ser ut som en glassvispebolle fra Ikea. Med oppblomstringen av flere eksotiske matkulturer i Norge de siste ti årene, har jeg smakt mange spenstige dampete blåskjell med både kokosmelk, ingefær, sitrongress og chili. Nå må det ikke være thai-inspirerte blåskjell for en hver pris. Men denne varianten helt uten friske urter, hvitløk eller andre smaksforsterkere er i alle fall for tafatt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Måltidets store skuffelse er likevel de hjemmelagde fiskekakene: To kompakte, men samtidig melne, fiskekaker serveres med en flau grønn salat - med én skive av paprika, agurk og tomat - som ville gjort en hver gatekjøkkenkokk fra åttitallet forlegen. Dertil kommer en krydret remulade, som et signalgult eksempel på feilslått kreativitet. Fiskekakene smaker heller ikke mye, og uten å ta munnen for full ville jeg ikke bli overrasket hvis de har vært frosne. De er åpenbart hjemmelaget, men det er vanskelig å forstå hvorfor. Fiskeutsalget på andre siden av kaien har nemlig aldeles utmerkede fiskekaker til salgs.

Den Blå Brygge på Hvasser har den aller beste beliggenhet. Med havgapet og fiskebåter som nærmeste nabo burde alle forutsetninger ligge til rette for en fiskerestaurant av høyt kaliber. Disse omgivelsene er også en del av helheten, og redder restauranten fra de tøffeste karakterer. For utenom beliggenheten, er prisene det eneste som holder høyt nivå: Vil du ha den usjarmerende fiskesuppen som hovedrett, koster den intet mindre enn 225 kroner. Og du blir fort kvitt 155 kroner for to redningsløst fortapte fiskekaker.

Som tidligere somre ser det fortsatt ut som om prisene stiger i takt med at kvaliteten synker jo nærmere vi kommer vannkanten. Og nettopp derfor er sommeren den verste tiden av året å være restaurantgjest.

Les flere restaurantanmeldelser her:

Fjøla - terningkast 3: Bommet på planken.

Nedre Foss Gård - terningkast 5: Lykke på Løkka.