Restaurantanmeldelse  Xích Lô: Mer av det samme

Maten klarer ikke å holde følge med konseptet på  Xích Lô

Nye Xích Lô i Vikaterrassen lover små tapas-lignende retter inspirert av Vietnam og landets tidligere kolonimakt Frankrike. Kjappe og smaksrike asiatiske munnfuller med et dryss av fransk håndverk høres fortryllende ut. Men ett eller annet sted på vei fra idé til tallerken blir magien borte.

Det står ikke på lokalene. Jeg har nylig hyllet Vikaterrassens renessanse, og Xích Lôs luftige spisesal passer utmerket inn i de nye omgivelsene. Innenfor den lange glassfasaden står små, lyse trebord tett i tett på glattpolert betonggulv mot duse grå vegger. Fra taket henger det moderne ståltrådlamper inspirert av tradisjonelle silkelykter mens veggdekorasjonen med gamle sykkelhjul spiller videre på stedets navn som betyr sykkeltaxi, eller rickshaw om du vil.

Dette mente Godts anmelder om Xich Lo i Karl Johansgate

På dagtid er stedet et fransk bakeri med asiatisk vri som etter eget sigende selger byens eneste Bánh mì, en påsmurt vietnamesisk hvetebaguette som ofte serveres med rikelig av smaksrikt fyll som grillet svineribbe, kjøttboller eller kokt vietnamesisk svinepølse med syltede grønnsaker. Men denne delikatessen er ikke blant kveldens ti utvalgte småretter. Disse ti kan bestilles hver for seg eller ferdig sammensatt i en av tre fastsatte menyer.

Manglet variasjon

Da vi som to gode matmonser bestilte ”en av hver” var vår blide servitør kjapp til å forklare oss at vi heller burde bestille hver vår Grand Meny, som er nettopp en av hver rett på deling. Hvis ikke det er noe galt med mine mattekunnskaper, og jeg har regnet etter to ganger, sparte vi tre kroner på den øvelsen. Ikke hver. Tre kroner til sammen. I rettferdighetens navn skal det sies at enkelte av rettene kan ha blitt litt større ved å gjøre det på den måten. Uten at noen av oss stod i fare for å forspise oss av den grunn.

Kveldens største svakhet er mangelen på variasjon. Det å servere et velkomponert ti-retters måltid er en helt annen kunstform enn å lage ti gode enkeltretter. Det krever variasjon i farge, smaker og teksturer fra presentasjon til presentasjon for å holde på spisegjestens oppmerksomhet. Dette stadige kulinariske taktskiftet er tapasen eller smårettenes åpenbare fordel. Hver og en kan være mektig smaksfull og bombastisk fordi den ene straks etterfølges av den neste.

Selv om salatene som fulgte både kylling satay, entrecôte og scampi i koriander har ulike navn i menyen og ulike ingredienser, er både utseendet og smaken til forveksling like. Fritert hyse med ananassaus og vårruller med søt chilisaus kommer begge uten salat, men også de ligner hverandre. Samtidig pryder finkuttete ringer av rå rød chili syv av ti tallerkener uten at de tilfører helheten noen verdens ting.

Imponerende idé

Noen av rettene er likevel bedre enn andre. En pannestekt skive av gåselever med eple, guava og tamarindsaus på ristet brioche er en vellykket tolkning av en klassisk fransk kombinasjon av søt frukt, fet lever og smørfylt brød.

En lignende rett med laks på toast med shiitakesopp og teriyakisaus spiller på lignende strenger selv om fruktens sødme er byttet ut med soppens kjøttfulle umami-karakter. Laksen er litt uforsiktig varmebehandlet og en anelse for tørr til at fiskens naturlige fett kommer ordentlig frem. Men det er godt nok til at den hever seg over måltidets andre intetsigende retter.

Kaldmarinert hjortefilet i tamarindsaus gjør seg dessverre bemerket i den andre enden av skalaen. Kjøttet er ihjelkokt og dekket av saus slik at det er umulig å se hvilken stykningsdel det som nå ligner pulled pork engang tilhørte. Den brune sausen er overdrevent søt og enhver viltsmak eller karakter som kjøttet eventuelt besitter, drukner i bakgrunnen. Seks fingertjukke skiver av hjemmelaget brød serveres sammen med kjøttet og får hjelp av de obligatoriske røde chiliskivene, men retten står ikke til å redde.

Ideen bak Xích Lô i Vikaterrassen er imponerende. Kjappe småretter med tverrkulturell bakgrunn i lyse trivelige lokaler går absolutt i takt med tid og trender. Men gjennomføringen er skuffende. Rettene blir aldri markante og bastante nok i det som flyter sammen i en monoton fremføring av mer av det samme. Med gode spisesteder som byr på lignende menykart i nabolaget er dette simpelthen ikke godt nok. Og hvorfor fikk vi ikke Bánh mì?