Pinerolo: Rett inn i toppen

Oslo byr etter hvert på mange gode matopplevelser til rundt 1500 kroner for to. Nye Pinerolo hevder seg blant de beste.

Fornyingen av Bogstadveien i Oslo sentrum har ført med seg en revitalisering av nærliggende spisesteder. Nå senest i det sentrale lokalet på hjørnet av Hegdehaugsveien og Josefines gate. Med god tilgang til kjøpesterke i nærområdet har den nyåpnede restauranten Pinerolo en beliggenhet som konkurrenter kan misunne.

Kjøkkenet lokker med spennende italienske retter etter det de kaller sharing-konseptet.

En stor og forhåpentligvis innbringende uteservering må vi først navigere oss gjennom, før vi i det hele tatt kommer til døren. Vel innenfor møtes vi av en bar i enden av rommet og høye bord langs langveggen. Selve restaurantdelen befinner seg et halvt nivå opp og er innredet i en litt ubestemmelig stil. Langs vinduene mot gaten står små bord.

Selv blir vi vist til et stort bord som ligger litt bortgjemt rundt hjørnet. Her blir vi sittende litt for oss selv, men vi har i alle fall god utsikt til det åpne kjøkkenet, hvor grillen går for fullt.

Menyen er bygget opp av et utvalg forretter, etterfulgt av det italienerne kaller primi piatti – altså den første retten som gjerne er pasta, som de spiser før selve hovedretten.

Utvalget av hovedretter består av tre typer rødt kjøtt, i tillegg til dagens fisk og et kyllingbryst. Alt skal innom grillen. Tilbehør til grillen velger du selv, og det finnes mangt å velge i. Det er vel først og fremst disse tilvalgene det er tenkt at vi skal dele.

Rettene og ingrediensene er ikke nødvendigvis hentet fra det italienske kjøkken. Jeg er villig til å overse at trøffelfries, chili-maiskolbe og andeleversmør ikke er spesielt italiensk. Det er derimot langt mer irriterende at den som har skrevet menyen, etter å ha kommet halvveis ser ut til å ha gitt opp å skrive på italiensk.

Men maten er svært god. Alt vi smaker har en fin balanse, rettene er lette å forstå seg på og det hele er smaksrikt. Noen ganger helt på grensen til å være for salt, men da er jeg pirkete.

Aller først får vi et utvalg av spekemat og oster. Det kan virke enkelt, men kunsten er å finne smaker som utfyller hverandre og ikke bare slenge tre vilkårlige pølser og en skinke på bordet. Selv det å temperere osten riktig krever ferdighet. Her er det brukt omtanke i valg av både oster og pølser.

En carpaccio av kalvefilet med trøffelmajones og pecorino er enkel, men fyldig på en måte som man ikke skulle tro at tynne skiver av kalv kunne være. Denne litt utradisjonelle varianten av en klassisk carpaccio er akkurat leken nok til å overraske. Samtidig så nær originalen at det er tydelig at kokken behersker den også.

Både entrecôte og svinenakke er saftige og med fin stekeskorpe fra grillen. Kanskje aller best er tilbehøret. Trøffelkremet blomkål er knasende og rik på smak, uten at trøffelen er spesielt fremtredende. Både gorgonzolasausen og andeleversmøret lever opp til forventningene.

Sopprisottoen er hakket enda bedre. Den åpner med masser av syrlighet og friskhet fra vinen. Like etter kjennes den perfekte tyggemotstanden, etterfulgt av kremet fylde fra rikelig med god kraft.

Likevel er det er noe som holder måltidet tilbake. Det er en nesten uhåndgripelig følelse av noe uforløst.

Kanskje er det servicen, som oppleves mer tilfeldig enn avslappet. Kanskje er det interiøret, eller bare det at vi blir sittende alene i kroken. Eller det at utvalget av viner på glass er for lite og føles begrensende. Det er vanskelig å skille de virkelig gode måltidene fra hverandre.

På Pinerolo er det mye som er bra, veldig bra. Stedet er utmerket til en kveld med gode venner eller som et siste stopp på handleturen. Et sted hvor kvelden kan begynne, eller avsluttes.

Middag for to og vin holder seg rett rundt 1500 kroner. For den prisen får du gode smaker og enkle retter som passer for de fleste.

Selv i de enkleste måltider finnes det små detaljer. Det er ofte disse detaljene som skiller ut de aller beste spisestedene. Hos Pinerolo blir de usynlige småtingene til slutt for mange og hindrer den aller beste karakteren.

Dette er kanskje pirkete, men slik skal det være der helt i toppen.