Restaurantanmeldelse av Nedre Foss Gård: God mat i fine stuer
Nedre Foss Gård
Det skravles, tygges og skåles i de fine stuene rett ved Akerselva. Service og lokalet er av de beste i Oslo, men følger maten opp?
I dumpa mellom gamle sølvgruver og tidligere arbeiderstrøk ligger det en restaurant med forgylte saler. Det store hvite murhuset består ikke bare av én restaurant. Det er en hel fornøyelsespark, med vinbar, øl-loft, cocktailbar og da selve hovedetasjen som er restauranten.
Og for en restaurantsal det er: Messing, zebraplanter, eik, det er tyngde toppet med glitter, på den staselige måten. Lengst inne i lokalet er kjøkkenet - det er åpent, men det glir fint inn sammen med omgivelsene.
Servitører glir mellom sofaer, stoler og vinskap. Det smiles, hilses, og rådgis. En fireretters meny kan velges fra en ellers kompakt à la carte. Listen av forretter er tartar-tung, det gjør lite.
Nedre Foss er en del av det middels store restaurantkonsernet Rodeløkka Invest. I selskapet har de blant annet Arakataka og nesten hele det nedre hjørnet av løkka der Trondheimsveien møter Thorvald Meyers gate.
Med en dramatisk nyere historie har Nedre Foss Gård nå virkelig etablert seg som et viktig møtested i Oslo.
Til tross for at mange har reist på hytta, er det halvfullt på den koselige måten i de staselige lokalene. Her er det overvekt av internationalt klientell og turister, noe som understreker den allerede den godt etablerte kontinentale stemningen.
Vinkartet er rikt, og kunnskapen blant personellet er stor. Den foreslåtte champagnen til aperitiffen var rik på smak, men boblene var mindre og færre enn når flasken var ny.
Husets spekemat; bresaola, nakke og rillett var en god appetittvekker. Den spekede oksefileten var stjernen, men riletten manglet smak.
Lammetartar, tartar av vågehval og fritert rosettkål var forrettene som fulgte. Lammetartaren med fritert reinlav, reinsdyrmarg og rosenkål hadde en frisk smak, som blandet seg herlig med den fete og gelatinrike beinmargen. Reinlaven tilfører litt sprøhet, men er nok mest plassert for de små kameraøyeblikkene.
Den friterte rosettkålen med lodderogn og pisket rømme er alt for salt, men man kan smake en fin komposisjon bak det overdøvende saltlaget.
Vågehval-tartaren med kyllingskinn er mør og knasende, med en rund, lett jernsmakende sødme fra det mørke møre kjøttet.
Det er fint tempo på kjøkkenet, maten kommer ut i et fint driv.
Piggvaren er pannestekt, og hviler over en mengde cavatelli, blåskjell og sopp. Det er en stor fet smak på tilbehøret, nesten for mye for fisken, som forsvinner litt i det hele. En stor porsjon, med en anelse for godt stekt fisk.
Lam fra vikja, en fårefilet serveres med fennikelterte og appelsinsjy. Det er en kraftig og god sødme i fennikelen, terten gjør ikke altfor mye ut av seg der den ligger under den gode fennikelen. Den søte grønnsaken er en fin kontrast til det stekte kjøttet. Appelsinsjyen binder det hele sammen på herlig vis.
Dessertkartet er kort og sprikende, de fleste behov dekkes. En sitronterte er veldig søt, og bringebærsorbeten klarer ikke hamle opp med marengsen. Så vil du avslutte med en søt bombe, er dette måten.
Sjokolade-boneten, en italiensk dessert som skal være myk og nesten pudding-aktig, er hard, isen smaker av smash, og det hele er toppet med popkorn. Her er det mye smak. Det er mye salt, det er masse sødme, også er det popkorn.
Dette fremstår som en mindre heldig nachspiel-idé, fra mennesker med gjennomføringsevne. Det skal ikke kimses av, men resultatet ble ikke spesielt godt.
Nedre Foss Gård er en restaurant som passer til de store anledninger, og den passer til de små. De gangene du bare trenger å føle deg tatt vare på, passet på og servert god mat. Lokalet kan i seg selv være et alternativ til en lengre reise til andre storbyer. Det er staselig på den måten de gjør det i Bergen, det er høytidelig som de har det i Stockholm, men trygt plassert i dumpa mellom Fredensborg/St.Hanshaugen og Grünerløkka.
Kjøkkenet fremviser god kvalitet, men noe er oversaltet og noe fremstår som uferdige ideer. De rettene som sitter, derimot, er virkelig gode.
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.
Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.
usedvanlig god opplevelse
meget god opplevelse
god opplevelse
en grei opplevelse med en del feil og mangler
en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
usedvanlig dårlig opplevelse
Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.