Bergen Matbørs skuffer matentusiastene

Med en slik børs kan Bergen vente seg et gjensyn med den store depresjonen

En restaurantopplevelse handler om mye mer enn maten. Stemningen, som ofte til dels skapes av gjestene, interiøret og selve idéen er viktige elementer. Er opplevelsen varm og velkommen, komfortabel og innbydende, kan mang en sprukket saus reddes.

Det er derimot få som vender tilbake til en middels suppe servert av uinspirert betjening i et sjelløst rom.

35 år etter at jeg var med bestefar i banken,står jeg igjen og skuer utover Bergens vakre frescohall. Mye er fortsatt likt, på godt og vondt. De vakre maleriene i taket og de imponerende søylene bærer bud om store opplevelser.

Tankene vandrer til alle de bankkunde-skjebner som har stått her og ventet før oss. For vente, det får du fortsatt.

Hallen er åpen og luftig, med fire eller fem serveringstilbud langs veggene og med ulike bord og stoler i midten. Litt som en «foodcourt» på et amerikansk kjøpesenter.Etter å ha stått for lenge og ventet på en servitør som aldri kom, setter vi oss ned på et bord som viser seg å høre til tapasbaren.Vi kan likevel bestille både supper fra Zupperia, sushi fra et annet kjøkken og noe fra et siste sted hvis profil og konsept syntes uklart eller nedlagt. Da må vi riktignok finne en servitør fra en av de restaurantene.Altså; reise oss opp, avgjøre i hvilken del av hallen suppeservitører befinner seg, for så å gå bort dit og bestille.Tapas-servitøren «kan nemlig ikke hjelpe.»Jeg tør ikke tenke på mandagen etter kundemiddagen før helgen når Sigurd Selger må legge frem fire ulike regninger til Reidun Regnskap. Alvorlig talt Sigurd, hvor var dere egentlig?!

Jeg burde sikkert skrevet masse om maten.Om ingredienser og koketider, men det blir så marginalt i en restaurantopplevelse som ikke kan beskrives som annet enn irriterende. For mens tapastallerken var langt i fra kjapt levert, lot spisefølgets suppe vente på seg.Enhver kjøkkensjef vet at det er utfordrende å få koldtkjøkkenet og grillen til å levere samtidig til et bord på fire. Fra to ulike restauranter er det ren fantasi.Tapastallerkene består av miljøverstingen scampi, samt torsk, pølser og skinker. Det hele er uinspirert og varierer fra smakløst til ufriskt.Når clam chowderen omsider dukker opp, er den dekket av en snerk som vitner om lang ventetid i vinduet. En clam chowder har mange tolkninger. Felles for de alle er at de inneholder skjell. Hvis ikke er det bare å droppe ordet «clam» (musling) og kalle det en chowder: En tykk suppe jevnet med kjeks som var lett tilgjengelig for fiskere.Her får vi en tynn affære, tilsynelatende fri for skjell. Rettens eneste tekstur er noen gresskarfrø som ligger og duver på snerken. På bunnen av en liter suppe ligger en druknet halv hummer med skall og hode.

Matbørsens serveringssteder fremleier lokaler av en annen aktør.Ingen «eier» gjestene når de kommer inn døren. En slik fremoverlent holdning, som i en vanlig restaurant er helt nødvendig, ville her skapt avstand og splid mellom aktørene. Litt som langs strandpromenaden i Syden.

På Matbørsen lener servitørene seg tilbake og avventer hvor du setter deg før de nærmer seg.

Flere ulike selskap gikk igjen før de fikk oppmerksomhet og tok med seg tusenvis av kroner i lommen. Kroner som ingen restaurant har råd litt å tape. En hovmester på huset som kunne loset gjestene på plass og forklart konseptets særegenheter, ville hjulpet. Kanskje denne til og med burde vært inkludert i husleien.

Prisene ligger i Bergens øvre middelsjikt.Vi betalte i underkant av 600 kroner for lunsj til to. Slik Matbørsen fremstår i dag, med gjesteangst og idéer som er så gode at gjestene ikke forstår dem, er et børskrakk uunngåelig.

Hvis derimot huseier hadde tatt seg av drikkesalget og servitørene, kunne husleien vært lavere. Spisestedene kunne konsentrert seg om å lage bedre mat.

Hadde de slått dette sammen med et felles kassesystem og en felles regning, kunne de fått et realt oppsving. I mellomtiden er det kun nostalgi og anmelderens ubeskjedne bergenspatriotisme som redder to på terningen.

Anmeldt i VG, 8. februar 2013.