Anmeldelse av maten i Dyreparken: Noe greit, men mye vondt

Hvor bør du gå for å spise på sommerens tur til Dyreparken i Kristiansand? Vi er veldig usikre. Selv etter å ha spist oss gjennom det som finnes der.

Sønnen på snart tre dirrer av nervøsitet og overtenning. Han sovnet sent i går og snart kommer piratene seilende inn i havnen. Showet er bra, både små og store synger med i Abra havn. Så bærer det rett til Piratfrokost. Pannekakene var formet som piratflagg. De smakte ikke helt galt. Rottesuppa var en helt ordinær grønnsakskraft med purérte grønne grønnsaker. Det var heldigvis ingen rotte å spore.

Mellom tyggene er det underholdning, det er fekting, juging, hyling og alt som er gøy. Det hele avsluttes med en skattejakt der alle ender opp med en gullmynt. Min sønns skuffelse er til å ta og føle på i det han innser at mynten ikke er en sjokolademynt. Han spør meg om hvorfor det i det hele tatt finnes mynter som ikke er laget av sjokolade. Jeg er svar skyldig, vi svelger skuffelsen og vandrer inn i parken.

Men selve frokosten stod lenge urørt. Det kan hende det hadde noe med den skjellsettende opplevelsen av å møte sitt største idol og forbilde å gjøre. Det kan også ha noe med selve maten å gjøre. For brødet var av sorten man får på Kiwi og det står Sabeltann på. Kjenner jeg Sabeltann rett, og jeg har sett mye på Sabeltann, så hadde han nektet å spise et slikt brød. Han burde prate med selskapet han har solgt rettighetene sine til. For han beholder ikke ryktet lenge, når andre pirater smaker på det brødet. Tenk om Gorm inngår en avtale med surdeigbakeriet Ille Brød, eller Åpent bakeri. Da hadde han rett og slett gått selve kongen på havet en høy gang.

Gorines pizza. Mitt klare råd her er å styre unna. Du skal ha levd lenge på skipskjeks for at dette skal fremstå som noe annet enn grusomt. Og er du belemret med cøliaki må jeg dessverre fortelle at den opplevelsen du trodde ikke var mulig å overgå på dårlig mat servert under unnskyldningen glutenfri, den er slått nå. Så til de grader.

Lapskausen på Setra er god nok, den er kokt nok og den er for salt. Og, jeg lurer, når man har laget seg en seter, man har kyr, man har sauer, kutoppen ligger rett ved siden av, hadde det ikke vært en idé å utvide attraksjonen med de produktene som kommer fra den kua og sauen som står der? Masse syrna og kinna smør, litt gomme, brunost, ferskost eller til og med lagret ost?

Drivhuset ligger rett ved lekeplassen, mellom orangutanger, aper og fugler. Sagt på en annen måte, midt i smørøyet. Etter to besøk i parken har jeg til gode å forstå hva de egentlig prøver på her. Jeg ville trodd grønnsaker hadde vært en enkel rød tråd, men de velger sjelden den åpenbare løsningen i Dyreparken. Du skal jo tross alt bli overrasket når du er i en fornøyelsespark.

Hva om det hadde luktet av grønnsaker, av tomater i drivhuset? Det er en attraksjon de kunne samarbeidet med sørlandsfavoritten Hesnes gartneri om. Så kunne vi fått en toast med smør fra Setra, brød fra Gorm (hvis samarbeid med baker er av den gode sorten) og tomat fra Hesnes.

Vaffelen fikk jeg med en oversaltet, litt for tykkskåren skinke servert med smakløse jordbær og en brun sukkerlake som har stjålet navnet balsamico. Det er lite med dette som er greit. Kanskje vi skal ty til det sørlandske kraftutrykket – Spesielt.

Pepperkakene på Ekorn Jensen er gode, og pinnevaflene er ordinære. De tilstreber seg økologisk servering på Ekorn Jensen, noe som er bra, men det hjelper ikke så lenge det ikke smaker godt. Ciabatta med pesto er barnevennlig, men det blir ikke tørrere enn dette.

Baksten i Kardemommeby er som bakeoff vanligvis er, søt og lite spennende.

Jeg forstår at folk ikke reiser til Dyreparken på grunn av maten. Og jeg forstår at formålet til Dyreparken er noe annet enn å gi folk god mat. Men hadde det egentlig vært en så dum idé å gi gjestene sine litt god mat? Mat som var basert på attraksjonene de har bygget?

For jeg forstår det slik at det allerede er tematisk oppdelt. Det gjør dessverre ikke mattilbudet så mye bedre av den grunn. For kyllingburgeren du spiser mens blikket vandrer over den litt for korte savannen, den er langt nærmere Cirke K enn den er Serengeti.

Jeg forstår også behovet for å tjene penger. Det er tross alt et investeringsselskap som eier dette, og får ikke de god nok avkastning på sikt, så forsvinner jo også investeringslysten. Så jeg forstår om mine råd ikke blir tatt tilfølge, men vit at de er ektefølte, og at jeg har en underliggende tro på at på lang sikt vil det å satse på mat, landbruk, underholdning og barn gi en avkastning man knapt kan drømme om.

Det hadde ikke skadet å prøve.

Jeg vet også at parkens ansatte i stor grad er unge mennesker. Og det skal parken ha - det er ikke et sted der du får like mange smil som du får servert her. Servicen er gjennomgående meget god. Men tenk om smilene hadde hatt følge av mat som var verdt å sette opp et smil for kundene selv? Det hadde ikke vært en umulig oppgave.

Dyreparken har en helt unik posisjon til å kunne snakke om matkulturer, om mathistorie, om hvordan man spiser dyr og planter. Og se for deg attraksjonene de kan lage, hvis de får budeier, gartnere og slaktere på laget.

Jeg foreslår at den neste attraksjonen i Dyreparken blir Geitmyra, et matkultursenter for barn. Tenk deg så gøy det hadde vært.