Restaurantanmeldelse av Egget: Skuffelse i Stavanger

Egget i Stavanger har lenge vært en av de hotteste, uformelle spisebulene i Norge. Men siste besøk var bare skuffende og trist.

De ti årene jeg har vært så heldig å anmelde restauranter, har vært definerende år for norsk restaurantbransje. Det er ikke lenger langt mellom godbitene. Kokkenes kreativitet og trang til selv å sette premissene for servering i alle slags kategorier har økt voldsomt. I dag kan man få veldig god mat nærmest i et høl i veggen. Det er blitt morsomt å spise ute også til hverdags.

En eksponent for den kokkestyrte, lett anarkistiske restauranten var lenge Egget i Stavanger, en ledende og levende matby. Det skulle bli spennende å se hvordan Egget nå lå an.

Det er leit å måtte si det, men sjelden er jeg blitt mer skuffet over et restaurantbesøk. Stemningen i det røffe, ujålete lokalet var forsåvidt bra, men det skyldtes nok mer at det var helg enn mat og drikke.

Konseptet er at kjøkkenet bestemmer kveldens meny, og så tar man hva man får. Basale men gode smaker har alltid stått i høysetet her, men dette var rett og slett ikke spesielt godt. Tvert om bar alt preg av slurv og omtrentlighet. Noe spørsmål om hva vi ville drikke kom aldri, men servitøren stilte en flaske lunken Cava på bordet, så kunne man ta så mange glass man ville.

Innledende snacks på fjøl besto av grillet brød med mye aske, en kimchi vendt i noe jeg ikke klarer å definere som annet enn «grynet saus», en rødbettartar med mye pepperrot, noen utstrødde, lett brunsvidde potetchips samt en klatt med svinerilette som fremsto nokså uappetittelig etter noen få munnfuller. Dertil et syltet egg med en tynn tartarsaus.

Mens vi ventet på fortsettelsen kunne vi nyte synet av kingelvevet som hang rundt lampeskjermen, og forsto allerede nå at på Egget hadde noe skjedd, for dette virket ikke lenger kult, men trist. Servitøren virket også bare trist – lei og uinteressert – og det kan jeg godt forstå.

Dagen før hadde vi spist på Renaas Matbar rett oppi gata, altså på hverdagsrestauranten deres, og sjelden har vi vel fått et bedre bistro-måltid i Norge, servert av et personale som strålte av yrkesstolthet og -glede. På Egget har man tydeligvis kastet inn håndkledet.

Det var lite som rocka ved dette måltidet. Torsken var kald og stekt altfor lenge, så den ble plukkfisk. Smeltet smør er lovlig enkelt, men i det minste var blomkål og jordskokker bra. Cava kan etter sigende drikkes til nesten alle anledninger – men kald torsk er ikke en av dem.

Til hovedretten fikk vi endelig noe annet i glasset – denne gang en grei Temperanillo. En ny fjøl ankom, og jeg fikk grillet kalvekjøtt. I slintrer, til forveksling lik riletten fra innledningen, bare lunken. Krydringen var bra, men hva hjalp vel det når kantarellmajonesen var skvipete. Og for salt.

Ved bordbestilling var det – i god tid på forhånd – gitt beskjed om at bordfølget ikke spiser kjøtt, men all slags sjømat går an. Stavanger ligger jo så til de grader ved sjøen, så dette burde ikke by på problemer – forutsatt at man ikke har glemt bort hele beskjeden. Så hun fikk mer torsk; denne gangen magestykket, «det beste stykket», som servitøren opplyste. Da vi påpekte at dette var andre runde med torsk, fikk vi vite at alternativet ville vært grillet kål, så vi fikk inntrykk av at hun egentlig burde føle seg nokså heldig.

Atter kom fisken som plukkfisk, og så salt at den smakte som sprengt. Samme slafsete majones fulgte med – og det hele ble så salt at hun fort landet på konklusjonen om at poteter er godt. Riktignok fikk hun bare to små potetbåter, men de var det beste ved hele retten.

Det er ikke hyggelig å skulle bedømme et sted der det er så lite det er mulig å fremheve positivt. Sitronkrem med is fra Siddis Gelato var ganske godt, men det skyldtes mest det lokale iskremmakeriets høye standard. Både desserten og resten av måltidet lager du bedre hjemme. Da koster det dessuten ikke skjorta. Her kostet fire svake serveringer hele 620 kroner.

Man kan gå fra et måltid til mange tusen og føle at opplevelsen var verdt hver krone. Omvendt kan man føle seg snytt etter å ha spist for noen hundrelapper.

På Egget makter man kunsten å gjøre begge deler. Her var det både dyrt og dårlig.

Daglig leder melder via en av sine ansatte; «jeg er ikke interessert i å svare på en slik tullete anmeldelse».