Restaurantanmeldelse av The Vandelay: Oslos beste lunsj

The Vandelay gjør akkurat det de har sagt de skal gjøre. De lager mat som er enkel og god. Men maten er bedre enn god, den er vanedannende herlig. Det er kanskje perfekt. Selv på dag én, et par timer etter åpning.

Tomater er best når de er best. Derfor er det ekstra prisverdig at en restaurant klarer å formidle det ved å sette det på menyen, og legge til teksten: så lenge de er gode nok.

Ved å gjøre dette forteller The Vandelay ikke bare at de er glade i gode tomater. De forteller at gode tomater ikke finnes hele tiden. De forteller at tomater – og for så vidt alle andre råvarer, er produkter som varierer, som endrer seg, og som er best på et gitt tidspunkt.

De var tomme for tomater i dag. Men det handlet mer om logistikk enn tilgang for vi er på skulderen av tomatsesongen. Om ikke lenge har vi nesten ett helt år fremfor oss med gode hermetiske tomater. Hvis det er tomatsmaken og ikke estetikken du foretrekker.

Jeg har ikke vane for å skrive en restaurantanmeldelse av en restaurant bare timer etter åpning. Men så er det ikke hvem som helst som åpner restaurant. Det er Esben Holmboe Bang. Norges mest premierte og berømte kokk. Vi som jobber under nyhetens tyranniske korte holdbarhet må forholde oss til nyheter som de forholder seg til tomater. Det er nå det gjelder. Og nå holder lenge nok for The Vandelay, i hvert fall til Oslos beste lunsj.

The Vandelay ligger på motsatt hjørnet av Maaemo i samme bygning. Et rom som ikke virker nytt og som godt kunne ha ligget der en liten stund. Elektrikerne gikk visstnok noen timer før dørene åpnet, men stemningen er rolig, god og varm. Åpningsnervene er godt skjulte om de i det hele tatt er der. En slags nykolonial stil i spedd hint fra parisiske spisesaler legger stemningen et sted mellom lett og høytidsstemt.

Personalet er hentet fra de beste steder, og er du bevandret i Oslo restaurantverden vil du bli betrygget ved første gjenkjennende nikk. De åpner halv åtte og stenger sent. The Vandelay gir deg frokost, lunsj og middag.

Tynnskåret mortadella med sennep og smør og godt brød vitner om et kjøkken med selvtillit. Mortadella, så nær men så langt unna oppvekstens servelat.

I mange år har lysten til å reise til København handlet om å spise en skikkelig god tartar. Nå som København er farget rødt er det fint at det har kommet en tartar som nesten detroniserer den kaldkvernede tartaren på Manfreds i Jægersborgsgade.

Tartaren er blandet og serveres under et teppe av karse, krydret og iblandet sprøtt brød. Den er akkurat passe seig, mør, knasende og deilig. Dette er en tartar som kan løfte det rå røde kjøttets popularitet i Oslo.

En hamburger kommer i håndgripelig størrelse. Cheeseburgeren her smaker som resultatet av alle de positive sidene fra fast food-innovasjon, blandet med ekte matlaging og solid håndverk. Grovkvernet, saftig kjøtt, toppet med en løkkompotts sødme og umami, smeltet ost, og et gyllent men luftig brød. Det gjør den til den beste burgeren jeg har smakt i Oslo.

En minuttstek blir satt i skyggen av tilbehøret kremet spinat med pepperrot. Det grønne og lett tanninrike tilbehøret kunne fint spilt hovedrollen i en egen rett.

Agurk med chili og artisjokk-krem gir hint til både fransk og koreansk kjøkken. Den søte og varme chilisausen har herlig bredde og små knasende biter av chili og ubestemmelige grønnsaker.

En nykinnet vaniljeis med portvin er svært myk, har en lett salthet og glir deilig sammen med en søt vin på Chenin Blanc. I det hele er det svært lett å falle for fristelsen å drikke vin på denne lunsjen, men har du arbeid som venter er det nok drikke å velge i uten alkohol. Kaffe lages både på den gamle norske måten og på en espressomaskin.

The Vanderlay har forutsetningen for å bli enda bedre med den kompetansen de har på kjøkken og i salen. De setter en ny standard. En standard alle nå må strekke seg etter. Det er gode nyheter.