Restaurantanmeldelse av Lille Herbern Restaurant: Utsikt uten smak

At restauranten på Lille Herbern ikke leverer bedre mat er et mysterium.

Lille Herbern er et unikt sted. Nærheten til byen. Den korte snekketuren over fra Bygdøy.

Den litt rufsete og sjarmerende stilen. Utsikten mot kolonihusene på Nakholmen og Lindøya mot øst og de storslåtte hageanleggene på Bygdøy i vest. Det hundre år gamle restaurantbygget er i seg selv en perle, signert funkisarkitekten Lars Backer. Når kveldssolen i tillegg spiller i vannet kan man knapt få en bedre ramme rundt et måltid.

Menyen er omfattende og ambisiøs, med et helt riktig fokus på sjømat. Det er grunn til å glede seg. Dessverre møter forventningene veggen når de første rettene fra grillmenyen, blåskjell med røkt bacon og fennikel, og sjøkreps med pepperrotsmør, kommer på bordet.

Hvor ble det av grillaromaene? Hvorfor smaker blåskjellene så lite? Og hva vil kjøkkenet med sideretten med blomkål, hasselnøtt og brokkoli dynket med maltsirup? Sjøkrepsen er saftig og korrekt tilberedt, men kokkene må ha glemt pepperroten de lovte i menyen. Fennikelen er seig og fattig på smak, og de to puréene av gulrot og rødbet smaker tett på ingenting. Vinen, en knusktørr Riesling Kalkstein Trocken er et høydepunkt.

Folk rundt oss ser ut til å ha en strålende kveld. En shippingmesse er tydeligvis i byen, med overvekt av menn i mørke dresser rundt bordene. Det er som Bagatelle under representasjonskontoenes glansdager. En jovial kar (uten dress) med et anker tatovert på overarmen erklærer høylytt sin kjærlighet til stedet. Han er her for første gang. Vi ser ut mot havet og øyene og lar oss rive med. Utsikten til utegrillen er mindre forlokkende, hvor vi oppdager at kokkene konsekvent ikke smaker på maten. Det er som å kjøre speedbåt med bind for øynene, og forklarer hvorfor kjøkkenet ikke går klar av skjærene.

Neste servering kommer med noen lysglimt. Fisk- og skalldyrsuppa er kremet med en distinkt smak av skalldyr, med en god kombinasjon av blåskjell, fisk, reker, fennikel og dill. Retten er velbalansert og velsmakende. Den svenske gubbröra er feit og god, akkurat som den dyktige svenske servitøren lovte. Begge rettene serveres med ferdigpillede reker på lake, som ikke innbyr til et høyt hurra. Men i rettferdighetens navn er det langt mellom rekepilling på norske restauranter.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Den grillede kveita er perfekt stekt, men dessverre ikke smakt til med verken salt, pepper eller syre, mens de tjukke import-aspargesene er uskrelt og trevlete, og helt uten røykaroma. Sideretten med salat minner om butikksalat på pose, tilsatt litt vineddik og rugbrød, og servert med store mengder jordbær. Dessertene, en bringebærmousse og en kokosrett, er helt ok, men ikke nok til løfte totalopplevelsen.

Lille Herbern Restaurant er et sted det er lett å like. Vi kunne brukt en dag på å se på det blå havet bak det hvitmalte stakittgjerdet, vaske lungene med frisk sjøluft og nyte lyden av sjø og barnas krabbefiske. Men eiendomsmeglernes beliggenhetsmantra fungerer bare til maten kommer på bordet. Det er rett og slett uforståelig hvordan kjøkkenet klarer å skjule smaken av gode råvarer. Maten fra grillen smaker ikke grill. Sjømaten er korrekt tilberedt, men uinspirert og smaksløs.

Artikkelen fortsetter under bildet

Det er fristende å tro at det hele er en kjærlighetsløs jakt på overskudd under sommersolen, men det rimer ikke. Råvarene er ikke billige, og rettene er relativt gunstig priset. Alle forutsetninger for suksess er tilstede, men kollapser i mangel på håndverk og kjærlighet til maten og gjestene. Det bør kuttes i antall retter, med fokus på noen få sjømatretter. At kokkene smaker til maten og smaker på maten underveis, bør være en selvfølge. Og har man først investert i en dyr grill, bør man klare å lokke frem grillaromaene.

Systemet med to separate kjøkken, et for grill og et for øvrig mat, er sikkert gjort av nødvendighet, men blir kaotisk for servitørene og forvirrende for gjestene. Lille Herbern er et sted det er lett å elske, men som ikke gjengjelder kjærligheten på tallerkenen. Når stedet klatrer opp på timeteren med menyen, blir møtet med vannet brutalt når maten ikke svarer til forventningene. Lille Herbern er en perle av et sted, som dessverre ikke skinner denne sommerkvelden.

Premisser for VGs restaurantanmeldelser under bildet

-----------